Update:

Charlotte Isabel Hansen var en annerledes bok fra Tore Renberg. Den tar for seg litt andre tema, noe som gjør den interessant. Men boken virket kort. Jeg klarte å pløye gjennom den på tre dager, og det er meg. Jeg betrakter meg selv som en som leser sakte, så det å feie over 350 sider på tre dager gir meg to alternative faktum om boka. Den “stor” skriftstørrelse og den er så knakende god og lettlest at det er ingen problem å drømme seg bort i den. Og jeg setter gjerne penger på den siste, for det er slik en bok skal være. Den skal være interessant og gjerne lærerik, men i bunn og grunn skal det hele handle om en fengende leseropplevelse. Og det klarte denne boken for meg. Det merkelige er at boka er skrevet av en forfatter jeg alltid har sett med stor skepsis på. Så det er jo trivelig at hans bøker ser ut til å fenge meg som de gjør.

Så når boken er lest skal jeg kaste meg over tegneserie med navnet The Walking Dead (som jeg skal fortelle mer om en annen gang), og deretter Halvbroren av Lars Saabye Christensen.

I dag hadde jeg min første forelesning med en danske. Problemet viste seg å ikke hovedsaklig være dansken. Det seg å være kombinasjonen dansk og en helt annen måte å regne, skrive og snakke matematikk på. Så dette kan bli ingen ting annet enn interessant. Alt i alt ser dette ut til å bli et særdeles travlere semester enn mitt forrige. Så det er visst bare å stålsette seg på tunge bøker på tung engelsk og en vår full av gamma, delta, tetta og resten av det greske alfabetet.

Ellers er livet i Grimstad kaldt og fullt av snø. Men det er ikke så nøye.

Et hav av meninger

Geir har det siste døgnet gjort seg opp en hel del meninger og laget seg en form for konklusjon for hver av disse meningene. De skal presenteres i pyntelig rekkefølge. Ikke i system, men pyntelig:

Hans Erik Dyvik Husby også kjent som Hank von Helvete, har vært i blesten denne uka. Først og fremst fordi han er delaktig i to julesanger, den ene med Carola og den andre med Maria Solheim. I tillegg har han inntatt scenen som Jesus, i den ene musikalen som handler om Jesus. Og når talkshowverter først drar ham frem i lyset, blir det snakket om en del andre ting også. Først og fremst har jeg lagt merke til at han er en meget spesiell kar med noen alternative syn på legemidler og en finger inne i scientologigjengen. Konklusjonen min i dette tilfellet er at han som, har vært gjennom og er på veg gjennom så mye rart, har mange gode verdier. Til å ha tilbragt så mye tid i rampelyset med bar overkropp, er en han en person med overraskende mye bra på hjertet.

Jon Olav Nilsen og Gjengen har plaget oss i et halvt år med sine hitter av forskjellig slag. Der de fleste har til å felles å egentlig være ballader. Jon Olav Nilsen ser ut til å være beinhard, men han ender likevel opp med et debutalbum proppet av ballader. Og det nevnte albumet har roset til skyene. Og hvorfor har det det? Fordi han synger på bergensk? Eller fordi han drar musikk som vi allerede har en halv millimeter lenger? Og jeg tror kanskje det er det siste. Personlig har jeg ikke klart å venne meg til lyden av melodisk bergensk. Ikke at jeg har prøvd nevneverdig, men det er mer en r-ene som skarrer for meg. Men den har likevel sneket seg til topps på Lydverkets kåring av årets norske album. Så konklusjonen er at noen må like dette, men jeg forstår ikke hvem.

Faget 3D-modelering (MAS127) er tydelig vis så lett at tegningene vi skal gå ut ifra lages vanskelige å forstå og rett og slett dårlige, slik at ikke alle får toppkarakterer. Det var vel en konklusjon i seg selv, like mye som det var en mening.

Kvad var noe av det hippeste som var på 900-tallet. I hvertfall i følge Roy Jacobsens Frost. Hovedpersonen Torgest, eller Gest som han bare kalles fordi han er så liten av vekst, har det med å slenge fra seg kvad i tide og utide. Virker som om de syntes vanlige historier var for kjedelig. Så alt som skulle fortelles skulle lages kvad av først. Konklusjonen her ble avslørt i første setning: Kvad var noe av det hippeste som var på 900-tallet.

Vin Diesel har fortid som storspiller av nerdekomplekset Dungeons and Dragons. Enkel og grei ordforklaring er: Det er den eldste formen for rollespill. Du er karakteren din, og grafikken må du se for deg i hodet. Det er tre bøker med regler og alt bestemmes av en haug forskjellige terninger. Men gøy er det helt sikkert. Konklusjonen her er egentlig ikke en konklusjon, det er bare noe som overrasket i det sekundet jeg hørte det. Verdens mest macho mann, sannsynlig vis delt med Arnold Schwarzenegger, brukte store deler av sin ungdom på å spille det mest nerdete “spillet” som eksisterer.

Det var det. Nå er det to netter, en eksamen og en husvask igjen før jeg vender nesa mot hjemlige trakter.

Dagens musikknytt (og annet nytt)

Ingrid Olava har klart å nominere seg selv inn i oppmerksomheten min med den nye singelen sin: Warrior song.

Så jeg gleder meg til hele albumet kommer. Jeg er ikke storfan av singler. Jeg foretrekker albumer i sin helhet. Det som er faktum for min del, er at en singel gjør meg oppmerksom på et album, men etter å ha hørt plata et par ganger, ender jeg opp med å falle for en av de andre låtene. Som regel en av dem mot slutten. De fleste ser ut til å slenge hittene i starten av plata og gjemme godsakene til slutt.

Men altså ny plate av Ingrid Olava en gang i nær fremtid (håper jeg).

ANNET NYTT:
Jeg stod i Kalkulus. Ikke noe utropstegn, ikke noe ekstase. Som jeg tidligere har utrykt var det en eksamen jeg skulle hatt en A på. Jeg kunne alt, men tenkte ikke klart. Mer om det her. Men en trøtt og avdanket Geir er god for en lunken C. Og det er ikke så verst det heller… men jeg skulle hatt en A! Med utropstegn, ekstase og hele pakka.

3D-modellering

Nå skal dere få ett innblikk i hva faget “3D-konstruksjon, modellering og analyse” går ut på. Vi har nemlig fått den avsluttende prosjektoppgaven vår. Det er en stund siden, og jeg tror jeg har nevnt det tidligere, men her kommer det med fulle detaljer:

Vi skal modellere (som det heter) en politibil i LEGO. Først, bit for bit, så skal vi sette den sammen, slik at den blir seende ut omtrent som dette:

Før har de lagd leirduekastere og vedkløyvere, men i år skulle vi lage noe litt mer folkekjært og kjent. Dette er et utrolig morsomt fag. Det er en blanding av tegning i 3D og matte. Stort sett ser det ut som ren 3D-tegning, men alt baseres på matematiske prinsipper som geometriske regler. Men som er det kjekkeste av alt, er at det finnes utallige måter å modellere en “part” på, men utfordringen er gjøre det enklest mulig. Som vil si at det gjelder å tegne minst mulig linjer og sette på minst mulig mål og heller bytte disse med speilvendinger, mønstre og relasjoner.

På det punktet kan det sammenlignes med programmering. Der det gjelder å få det smarteste programmet, ved hjelp av minst mulig kode.

Det er en liten skjønnhet i det hele…

Statusraport

I leiligheten jeg bor i har vi en vaskemaskin som rister over måte. Den gjør gulvet i hele leiligheten om til ett stort subsoniskt basselement. Men i dag klarte vi å få gulvet til å riste ved hjelp av to skikkelige “suber.” Egentlig kalte vi det med bare høyttalerne våre også, men med subene fikk du spark i trynet hver gang musikken dro til med lav tone. Til og med skapene på kjøkenet ristet. Det var majestetsik!

På denne herligheten nøt vi i kveld “Engler og demoner“. Kort sagt var det en god historie, men en dårlig film. Men historien er strengt tatt Dan Browns verk, så ros til regisøren er det lite av. Det eneste jeg vil si er at den var visuelt fin.

Jeg skal også neste uke begynne på to prosjekter i to forskjellige datafag. Det ene er å programmere et blackJack-program og det andre er å modelere en legobil i 3D. Begge deler blir rimelig kult. Samtidig er neste uke, siste uke med undervisning i mattefaget Kalkulus. Det betyr at det nermer seg eksamen, og det betyr at det nermer seg jul.