Life v1.0

En interessant og annerledes artikkel om livet:

Spillverket.no – Life v1.0

Mot slutten er det lett å se hvilket ståsted skribenten har i forhold til religion og skapelsesteorier, og det på tross av at han skriver om “en spilldesigner”, riktignok kaller han denne personen “evolusjon”, men synes nå skimter en Gud mellom linjene. Selv om han ikke mente det slik. Men dette skal ikke bli en kommentar som omhandler religion. Jeg synes det var en festlig vinkling på livet. Ikke noe å bli smart på, men det lagde i det minste tanker hos meg. Jeg likte kommentaren om bibelen (og andre religiøse bøker for den saks skyld, men sikkert hovedsaklig bibelen):

“Man finner også forslag til kreative bakgrunnshistorier og til og med også “spoilere” i forbindelse med hvordan spillets sluttsekvens vil utarte seg, samt forførende løfter om en sterkt forbedret oppfølger.”

Dirt 2 = skuffende

Helt nylig kjøpte jeg Colin McRae: Dirt 2. Og jeg ble litt skuffet. Faktsik. Spillopplevelsen er absolutt, men jeg glemt fra Dirt 1 hvor lite rally det var. I Dirt-spillene har de byttet ut mye av den nervepirrende rallykjøringen med andre store og små biler og løp. Og mye av det er kult, spennende og morsomt, men det er rally jeg kjøpte spillet for. Rally a’la Colin McRae Rally 04. Det er det jeg vil ha. Så her for noen dager siden satt jeg og tenkte: “Smaker rallyspillmarkedet så dårlig at ingen gidder å ta en bit av det?”

Og i dag fant jeg ut, at noen har tenkt å forsyne seg. Får bare håpe det overgår Colin McRae, noe som er serdeles vanskelig.

Og en ting til. De fleste spill har fysikkmotorer som simulerer skade innvendig og utvendig på bilen. Men når ble vi så dårlige i billspill at denne skaden ikke skal ha noe å si. Til og med Colin McRae, som var først innen dette og hadde en utrolig bra skadesimulator (om en kan kalle det det), har sviktet. Dirt 2 er for lett. Jeg vil se en motorstopp. Jeg vil kjenne at jeg har null kontrol over bilen min, fordi jeg mangler ett hjul. Jeg vil kjenne irritasjonen når jeg kommer på ei slette og ikke klarer å gire opp, fordi girkassen er ødelagt, noe som fører til en overopphetet motor som stopper. Bilspill er ikke spennende med flashback og biler som tåler alt. Det hadde vi i 1998. Nå vil vi ha biler som går i stykker, helst faller fra hverandre.

Skapere av Dirt 2, Grid og NFS shift: Skjerp dere! Dette er for dårlig.
Og til dere som er imot det jeg sier: Bli bedre i bilspill. Det er fantisk mye mer morsomt når det er vanskelig å få bilen sin helskinnet gjennom banene.

Spenningen er tatt bort. Får håpe noen klarer å få den tilbake. Til det skjer, reiser jeg tilbake i tid og spiller Colin McRae rally 04 og 2005. To skikkelige bilspill.

Kalles ikke dette multimedia?

For tiden bor jeg alene i en leilighet i Grimstad. det har jeg gjort siden søndag og skal gjøre det et par år fremover.

Men det jeg vil si denne gangen er at når jeg kom ned her fant jeg rester etter en annen som har bodd her. Ikke en ukjent altså, en av dem jeg skal bo sammen med. Han har tilbrakt deler av sommeren her av diverse grunner. Han hadde med seg en playstation 3 og en tv. En generelt god kombinasjon. Men på grunn av en gammel tv og en ny playstation klarte de to ikke å finne tonen helt av seg selv. Noe jeg antar at min kamerat fant ut, siden han tok med seg spillene sine når han reiste hjem sist fredag. Så det som møtte meg var en playstation 3 og tv, men ingen spill. Jeg fikk den heller ikke opp på tv-en så det gjorde ingen ting. Så for å kunne se film koblet jeg opp PC-en min i stua vår for å se film på min 24-tommers HD-skjerm. Den er et syn i seg selv.

Så her en dag, snakket jeg med den andre jeg skal bo sammen med, han foreslo at jeg koblet opp playstationen med skjermen min, bare for å endre instillingen over til dem som passet tv-en. Og det var en fantastisk god ide. Jeg hadde tenkt å gjøre det, og hadde en kabel for å gjøre det, men tok meg ikke tid til det, fordi da fikk jeg jo ikke lyd. Ingen vits å se film uten lyd… Men når jeg fikk playstationen koblet opp til skjermen min, var et vanskelig å gå tilbake til 4:3 format og halvparten av oppløsningen. Så egentlig ved en tilfeldighet fant jeg ut at jeg kunne velge forskjellig lyd- og bildekilde. Noe som førte til at jeg kjørte bildet i HD på skjermen min og lyden til tv-en som i det minste gir meg lyd. Det blir ikke en permanent løsning, fordi det blir mye kabler i stua, men når jeg er alene er det ikke noe problem. Og siden jeg fikk til dette og ikke hadde noen spill, hva gjorde jeg? Jeg syklet til Grimstad sentrum og kjøpte meg det billigste og mest interessante jeg fant: Shaun White Snowboarding. Så nå bruker jeg tv-en til å se tv på, playstationen til å spille på, PC-en til å se film på også mikser jeg selvsagt disse tre som det passer.

Det står en svær stereo her også. Så jeg tenker på hvor mange steder jeg kan bruke den…

NEI!

Det finnes ikke ord for hva jeg nå prøver å uttrykke.

Jeg har ventet over ett år på dette spillet, jeg ble lovt det i høst, og nå er det utsatt. Det bør bli ubeskrivelig bra, så lenge de har jobbet med det.

Det nye og revolusjonerende spillet i den beste spillserien noen gang, har blitt utsatt opp til flere ganger siden tidlig i fjor. Grunn nummer en var at det ble bygd opp en “hype” rundt Assassin’s Creed, noe som gjorde det til et mer lønnsomt spill å satse på. Double agent var svindårlig, så jeg har store forventninger/forhåpninger til Conviction. For dem som ikke har peiling, er Chaos theory the beste av dem alle (til nå, om alt går etter mine planer).

“Ubisoft utsetter spill” fra gamer.no

Comic Con 09

Etter fjordårets the Gathering måtte ledelsen gå et par runder med regjeringen for å få bekreftet gamer.nos slagord: “Spill er kultur”. Ledelsen fryktet at de måtte betale moms, noe som hadde betydd slutten for Norges desidert største, årlige ansamling av nerder. Det er det eneste vi har av slikt i Norge.

I USA derimot finnes det lass på lass av slike messer, går jeg ut fra. Den eneste jeg kjenner til er en av de mer sære, men også en av de største og mest kjente. Den heter Comic Con og finner sted i San Diego. Den er helt nylig over og alt jeg har er videoer. Men det ser jo utrolig festlig ut. Om du tilfeldigvis ikke skulle ha noen interesse for tegneserier finnes det etter hvert veldig mye annet. På Comic Con henger ikke folk seg opp i om ting egentlig er beregnet for de under 12. Tegneserier blir satt pris på som litteratur, en fortelling og, i sikkert noen tilfeller, et kunstverk. Og likedan er det med filmer. Animasjon er nummer en, men kjente regissører som Tim Burton blir satt stor pris på.

Min interesse for USA er svært liten samtidig som den er svært stor. Jeg har hørt utrykket: “Det eneste problemet med Tyskland er at det er for mange tyskere der.” Jeg mener dette om USA. Deg forunderlig hvordan deres måte å se en hel del ting på er annerledes enn vår. Jeg tror kapitalismen som er tydeligst i USA (den finnes i Norge også) er grunnen til de fleste store selskapene innen moderne teknologi kommer fra dette landet. Så om jeg skulle reise til USA, skulle det være for å delta på Comic Con eller WWDC. To steder der ikke har noe å gjøre, men som begge ser ut til å ha en kultur og stemning rundt seg som ligger veldig nært magisk.

Her er en video fra Wired som oppsummerer årets Comic Con, og en video fra fjoråret, laget av CollegeHumor i spalten Bleep Bloop.