#1
Jeg kommer hjem til Jæren i morgen kveld.
#2
PC-en min virker igjen. Jeg fikk ett nytt grafikkort (som var massivt) som fungerer helt topp. Pipelyden er borte og jeg syns ikke jeg hører samme støyen lengre heller. Det liker jeg. Herlig å kunne bruke tjuefiretommeren min igjen. Blir litt lite i lengden med 12″.
For tiden bor jeg alene i en leilighet i Grimstad. det har jeg gjort siden søndag og skal gjøre det et par år fremover.
Men det jeg vil si denne gangen er at når jeg kom ned her fant jeg rester etter en annen som har bodd her. Ikke en ukjent altså, en av dem jeg skal bo sammen med. Han har tilbrakt deler av sommeren her av diverse grunner. Han hadde med seg en playstation 3 og en tv. En generelt god kombinasjon. Men på grunn av en gammel tv og en ny playstation klarte de to ikke å finne tonen helt av seg selv. Noe jeg antar at min kamerat fant ut, siden han tok med seg spillene sine når han reiste hjem sist fredag. Så det som møtte meg var en playstation 3 og tv, men ingen spill. Jeg fikk den heller ikke opp på tv-en så det gjorde ingen ting. Så for å kunne se film koblet jeg opp PC-en min i stua vår for å se film på min 24-tommers HD-skjerm. Den er et syn i seg selv.
Så her en dag, snakket jeg med den andre jeg skal bo sammen med, han foreslo at jeg koblet opp playstationen med skjermen min, bare for å endre instillingen over til dem som passet tv-en. Og det var en fantastisk god ide. Jeg hadde tenkt å gjøre det, og hadde en kabel for å gjøre det, men tok meg ikke tid til det, fordi da fikk jeg jo ikke lyd. Ingen vits å se film uten lyd… Men når jeg fikk playstationen koblet opp til skjermen min, var et vanskelig å gå tilbake til 4:3 format og halvparten av oppløsningen. Så egentlig ved en tilfeldighet fant jeg ut at jeg kunne velge forskjellig lyd- og bildekilde. Noe som førte til at jeg kjørte bildet i HD på skjermen min og lyden til tv-en som i det minste gir meg lyd. Det blir ikke en permanent løsning, fordi det blir mye kabler i stua, men når jeg er alene er det ikke noe problem. Og siden jeg fikk til dette og ikke hadde noen spill, hva gjorde jeg? Jeg syklet til Grimstad sentrum og kjøpte meg det billigste og mest interessante jeg fant: Shaun White Snowboarding. Så nå bruker jeg tv-en til å se tv på, playstationen til å spille på, PC-en til å se film på også mikser jeg selvsagt disse tre som det passer.
Det står en svær stereo her også. Så jeg tenker på hvor mange steder jeg kan bruke den…
Nå har jeg kommet til rette i mitt nye hjem. Jeg har fått orden på internettilkobling. Jeg skal leve med trådløst. Jeg så i grunnen mørkt på det i starten, fordi jeg har erfaringer med at det går tregt. Men etter å ha satt kortet i PC-en og knekt driverkoden, er det ikke så galt som først antatt. Det som viste seg var at det ikke eksisterte drivere (direkte på hjemmesiden til Linksys) for Vista x64. Derfor måtte jeg gå ett par omveier og ta et par snarveier. Resultatet ble et internett som fungerer like bra som med kabel. Dvs. jeg merker ingen forskjell. Det eneste problemet mitt er at jeg har en playstation 3 her som jeg ikke får koblet til tv-en. Jeg har en skjerm som jeg hadde tenkt å koble den til, men da får jeg ikke lyd. Så derfor har jeg for tiden en stue-PC som av og til vikarierer som DVD-spiller og TV.
Leiligheten er usedvanlig fin, men litt dårlig isolert (med tanke på lyd). Jeg har litt problemer med tanke på at jeg er mest aktiv om natten og at dem som bor under meg er en småbarnsfamilie. Men trikset er bare å snike seg rundt i de sene nattetimer og tenke seg om to ganger før du setter på en av de mange maskinene, ikke datamaskiner altså. Den ligger et par kilometer fra sentrum i et boligområde av den typen med 30 like “hus”, spredd på et forsåvidt stort område.
Så jeg tar det med ro og forstår fremdeles ikke hvordan dette bygget klarer holde så godt på varmen. Det forblir ett mysterium.
Nå er eg utruleg klar for ein ny mac. Det er bare å vente til det rette tidspunktet for et kjøp.
Eg skal kjøpe ein MacBook med 2,4GHz.
Denne tilbyr eit bakgrunnsbelyst tastatur, ein 13″ tommers skjerm og eit mektig fint aluminiumdesign. Eg kjem til kjøpe den med ein harddisk på 250GB og 2GB DDR3 RAM, som er det er billigaste konfigurasjonen. Eg ynskjer nemleg å oppgradere dette sjølve. Det som er så nydeleg er at dette går fint, utan å bryte garantien, samtidig som det er skremmande lett. Eg skal oppgradere frå 250GB og 5400rpm til 500GB og 7200 rpm, noko som gjer at ting vil gå mykje fortare. RAM, kjem eg nok til å oppgradere ved eit seinare tidspunkt. Håpet er at eg kan putte meir enn 4GB RAM i han ein gong, det hadde vore kult.
Det har seg nemleg slik at om eit par månadar kjem eit Mac OS ut, med kodenamnet “Snow Leopard”. Det som seiast er at dette vil gå raskare og glattare enn tidligare OS, noko som ikkje er å forakte. Difor er eg villig til å vente. Sjølv om det er lenge. Apple har og gått ut og skrytt av sin nye 64-bits teknologi. Den skal gjere det mogleg med usannsynleg mykje RAM. Og det er ikkje å forakte. Det er to tidspunkt som er aktuelle for lanseringa av “Snow Leopard”; 8. Juni og ein gong i September. Heilt ærleg trur eg det kjem i september, men det hadde vore kult om det kom i juni. Då hadde eg vorte glad!
For som eg har sagt så ofte før, eg saknar laptopen min. Det er noko anna å sitte ved ein stasjonær PC, enn med ein liten liten og nett mac på fanget i stova. Nettsurfing vert ikkje det same.
Det ser ut som om det er høgsesong for øydelagde datamaskinar. Folks PC-ar krasjar dagleg, ting skjer, filer forsvinn og skjermar vert svarte. Det er ikkje lett å leve i ei digital verd. Folk hadde ikkje problem med slikt før. Kyr krasjar ikkje. Dei vert sjuke, men dei vert og friske igjen. Spader brekk og vert bøygde, men folk laga berre nye skaft. Bilar er vell det som er mest kjent for å krasje, men og desse kan som regel sjå på den lyse sida, utan å bli stempla sinnsjuk. Men altså datamaskinar. Du mister meir enn tingen i seg sjølve. Det magiske med datamaskinar, er at du kan lagre ting inni dei. Så når datamaskinen vert øydelagd, forsvinn tinga inni han. Eigentleg er dei der framleis, utanom når harddisken vert skada, men dei er litt vanskelegare å få tak i.
Men det som er poenget og “catchfracen” i denne posten, er at medan andres datamaskinar “krasjar”, krasja min bokstavleg.
Det heile skjedde så fort. Ein ven av meg skulle låne han, og før eg veit ordet av det høyrer eg eit smell. I tillegg til eit smell høyrte eg lyden av lause delar som ringlar og ranglar. Det er ikkje koseleg i det heile. Det er altså macen min det er snakk om. Ein snart tre år gamal, 12 tommers, Apple macintosh powerbook G4. Den litle nettsurfaren gjekk ned for telling. Resultatet var at han vart litt deformert, slik at det er litt vanskeleg å lade han, samstundes som han ser litt merkeleg. Du må hugse at han er laga i aluminium, så eg slo han av og pressa dei skada områda inn til omtrent normal posisjon. Det høyres kanskje ut som om alt gjekk godt, men nei. Baklyset i skjermen forsvann. Truleg knuste det, men kven kan seie heilt sikkert. Så eg har ein mac med ein 12″ stor skjerm som det ikkje går ann å sjå noko på. Svært koseleg er det ikkje, men han overlevde. Dette er dessutan ein god unnskyldning for å gje han ei ansiktsløfting.
Kvifor tek eg det så lett. Nja, først og fremst fordi gjort er gjort. Det hjelper ikkje å bli sur på grunna av noko ein ikkje kan endre. Og for det andre, når folk spør meg kvifor eg ikkje hadde forsikra han, så kan eg svare: “Eg har brukt han fint i tre år. Eg hadde ikkje planlagt å øydeleggje han, det var det nokon andre som gjorde.” Akkurat den delen likar eg ikkje. Eg har eit spent forhold til pengar folk skuldar meg. Eg hadde ikkje passa som utpressar for å seie det beint fram.
Kommentarer