Den norske grøsserkomedien Død snø, var faktisk festlig. Utrolig mange festlige skuespillere og stort sett mye moro. Det eneste er at de kunne jobbet mer for å gjøre den bra, istedet for å lage den ekkel (hva er poenget med tarmer) og meningsløs. Dessuten var starten rimelig tåpelig.
Også må jeg si at Tommy Wirkola har sett for mye Guy Ritchie. De som har sett Død snø og har kjennskap til Ritchies største filmer, vet hva jeg snakker om. Det var en kul effekt i død snø, men det var strengt tatt “ripp-off” av Guy Ritchies kjennemerke nummer en.
En siste ting er at zombiene i filmen brøt med reglene for zombier:
Nazi-zombiene både klatrer og løper, noe t-skjortemotivet på bildet motsier. Og man skal på t-skjortene!
En liten realistisk svikt til slutt der, men ellers veldig god komedie…
Ahh, eg gløymte det nesten heilt av!
I dag fekk me vite kva me ska ha (skriftlig) eksamen i.
Og eg fekk dei beste faga nokon gong, ut frå kva eg kunne kome opp i.
Eg må jo ha eksamen i hovudmål (nynorsk) også trakk eg sidemål (bokmål (og ja, det er trekkfag etter ny reform)) og IT.
Eg har fått den gåve å briljere i norsk, når det gjeld tentamenar, stilar og slikt. Eg har femmar i både nynorsk og bokmål (betre i bokmål, men ein femmar er ein femmar), så dei eksamenane reknar eg med vil gå fint. Det einaste er denne fagtekst-skrivinga. eg må sitere meg sjølv:
“Ke æ de me at staten jobbe så utruli hart for å gjer tentamen kjedelige?”
For kvar forsvann novellene? Til nøds kan me få skrive eit essay, noko som eg tykjar er himmelsk, men andre har delte meiningar om dette. Fagteskt er eit påfunn i håp om at norsk ungdom skal lære seg litteraturhistorie. Men eg plar å smyge meg unna med ein analyse av eit eller anna. Det er rimeleg enkelt. Eg håpar berre ikkje læraren min er grei og gir meg gode karakterar. Men eg trur ikkje det…
Apropos IT-eksamen, så er det berre betre. I IT hadde eg ein 6-er i fjor og trur eg får det i år og, basert på prøvar og liknande. Men her kjem det veldig ann på oppgåva me får. Eg kjem nok til å takle det meste, men eg er ikkje ein veldig effektiv arbeidsmann. Eg likar å ta meg god tid og gjere ting skikkelig. Så fem timar kan bli litt lite. Men vil tida vise.
Eg er i alle fall evig takknemleg for at eg slapp å komme opp i fysikk (skriftleg i alle fall), så viss eg kjem opp i historie eller religion munnleg, veit eg ikkje kvar eg skal gjere av meg. Og på frå fredag har eg fri heilt til 25. mai, når første eksamen byrjar. Høyrast kanskje litt freaky ut, men eg gler meg til å sjå kva oppgåver me får. Desse kjem jo direkte frå høgaste hald, og ikkje frå lærarstaben på Tryggheim (no offence).
Denne dagen vert den filmatiserte “Appelsinpiken” av Jostein Gaarder sendt på norske kinoar. Dette er ei knakande god bok av ein knakande god forfattar som kan det å skrive god, inspirerande og lærerik litteratur for mellomstore barn. Dette er ein film eg gler meg til…
Ein interessant ting er at filmen er ein samproduksjon av Norge, Tyskland og Spania.
Eg har relativt nylig sett “mannen som elsket yngve“, som eg er veldig positivt overraska over. Eg har i det siste fått auga opp for norsk film generelt, og lukka øyrene meir og meir for Hollywood sine spenstige påfunn.
Det har blitt sagt (riktig nok av nordmenn) at Noreg har dei beste musikkvideoane i verda, fordi det ikkje finnast pengar i musikkvideobransjen her til lands. Difor gjerast alt på dugnad, og alle gjer alt frivillig. Difor vert resultatet betre, fordi det er eit produkt av lidenskap og ikkje av pengar. Eg trur det litt likt med norsk film. Ein kan ikkje lage ein god norsk actionfilm, fordi ingen nordmenn er villige til å sette tilstrekkeleg med pengar i eit slikt prosjekt. Difor vert det det ein kallar lågbudsjettfilmar. Det synast ikkje så godt i “mannen som elsket yngve”, men om ein ser “alt for egil“, så kan ein sjå at ein burde lagt litt meir pengar i eit par ting. Men sidan nordmenn har lite pengar til film, vel dei å lage filmar som blir bra med lite pengar. Og her trur eg “mannen som elsket yngve” er eit prakteksempel.
Eg er storfan av humoren i filmen. Alle feminist-, sting- og softpopkommentarane som kjem frå Helge. Det er ein utruleg festlig rollefigur. Men best av alt er det første kapitelet, meir bestemt monologen i starten av filmen. Der kor Jarle kort oppsummerer livet sitt med alle sine negative sider. Det er knakande festlig og utruleg godt lagd til.
Ein av dei beste kommentarane til Jarle i denne monologen er den følgande:
“Alt rundt meg er heilt idiotisk. Alle jentene for eksempel, de skal til USA, og de ska bli “Au pair”, og “det ska bli så kjekt” .”
Legg godt merke til i filmen korleis han seier denne kommentaren, det er utruleg bra.
Ein anna kommentar kjem frå historielæraren som iherdig prøver å engasjere ein gjeng uinteresserte ungdomar, ved å fortelje om alt slags spenstig. Men det er den første replikken i filmen eg vil dra fram:
“Forestill dokk at menneskene kom øve åskammen der borte, såg potensialet i nærmiljøet og tenkte; Hey! Fiskatjern. God drenering. Her kan me bo.”
Det seier så utruleg lite og har endå mindre å seie for filmen sitt utfall, men likevell er det ein festlig replikk, mest på grunn av måten han seier det på og det innlagte “hey!” midt i. Ein eldre lærar som prøver så godt han kan å tilnærme seg ungdommen ved hjelp av å bruke deira språk og uttrykk…
Eg har lenge hat lyst å sjå filmen Slipp Jimmy Fri, fordi kombinasjonen mellom en narkoman elefant og en samemafia så interessant ut. Så her en dag gikk jeg til innkjøp av dette kunstneriske oppkommet. Hemmeligheten ved å eie mye bra film er å vente til den er litt gammel, slik at du kan kjøpe den på en dagligvarebutikk for 79 kroner. Men jeg har altså sett denne filmen. Jeg tenker dere kan se traileren først, for å få litt sunne og gode fordommer, så her kommer den. “Live” fra YouTube:
Ok, traileren er litt grov, men om du kjøper filmen i Norge får du norsk tale. Denne traileren er nok regnet for den utenlandske delen av verden. Men hva er det filmen handler om?
Jo. Du har fire halvsløve menn som sammen prøver å få fart på et trøtt russisk sirkus på turne i Norge. Her er den narkomane elefanten Jimmy hovedattraksjonen. Men under denne fasaden ligger noe enda mer skremmende. Disse fire trøtte typene ser mer verdi i elefanten Jimmy enn folk flest, problemet er bare at samemafiaen ser nøyaktig det samme. Det blir til slutt en kamp om livet og en elefant. Med samene i det en hjørnet, våre fire “helter” i det andre hjørnet, en jaktkåt trønder i det tredje og en gjeng dyrevernekstremister i det fjerde hjørnet. Og midt i midten står vår narkomane og veldig forvirra elefant, Jimmi, som egentlig bare vil leve det nordnorske livet sammen med en elg, som er den virkelige helten i fortellingen.
Det høres kanskje litt ubegripelig ut, litt vanskelig å få taket på her og nå, men om du faktisk ser filmen vil jeg råde deg til å ta turen inn på ny og lese det du nettopp har lest. Først da vil det virkelig gi mening.
Og moralen er hold deg unna narkotika, pass deg for samemafiaen, vær på vakt mot dyrevernere og sure trøndere og sist, men ikke minst, ikke tull med elger.
Helt seriøst. Så har jeg ikke peiling. jeg er utrolig dårlig på sånn moraler, motiv, tema og alt innen den kategorien.
Kommentarer
MandarinenKlementinenMandarinenKlementinen