Dagens musikknytt (og annet nytt)

Ingrid Olava har klart å nominere seg selv inn i oppmerksomheten min med den nye singelen sin: Warrior song.

Så jeg gleder meg til hele albumet kommer. Jeg er ikke storfan av singler. Jeg foretrekker albumer i sin helhet. Det som er faktum for min del, er at en singel gjør meg oppmerksom på et album, men etter å ha hørt plata et par ganger, ender jeg opp med å falle for en av de andre låtene. Som regel en av dem mot slutten. De fleste ser ut til å slenge hittene i starten av plata og gjemme godsakene til slutt.

Men altså ny plate av Ingrid Olava en gang i nær fremtid (håper jeg).

ANNET NYTT:
Jeg stod i Kalkulus. Ikke noe utropstegn, ikke noe ekstase. Som jeg tidligere har utrykt var det en eksamen jeg skulle hatt en A på. Jeg kunne alt, men tenkte ikke klart. Mer om det her. Men en trøtt og avdanket Geir er god for en lunken C. Og det er ikke så verst det heller… men jeg skulle hatt en A! Med utropstegn, ekstase og hele pakka.

Anbefales ikke

Her kommer et merkelig utsag: Eksamen i kalkulus var lett!

Men jeg gjorde uhorvelig mye feil. Jeg velger å skylde på at jeg klarte å “snu døgnet” eller rettere sagt forskyve det med en fjerdedel. Så jeg fikk bare snaue halvannen time søvn før eksamen.

“Hjernen tenker bra etter lite søvn.”
Myth busted!

Den tenker til og med så dårlig at den klarte overbevise seg selv om at de åpenbart gale svarene var riktige. Jeg flau på mine egne vegner og vil absolutt ta den om igjen…

3D-modellering

Nå skal dere få ett innblikk i hva faget “3D-konstruksjon, modellering og analyse” går ut på. Vi har nemlig fått den avsluttende prosjektoppgaven vår. Det er en stund siden, og jeg tror jeg har nevnt det tidligere, men her kommer det med fulle detaljer:

Vi skal modellere (som det heter) en politibil i LEGO. Først, bit for bit, så skal vi sette den sammen, slik at den blir seende ut omtrent som dette:

Før har de lagd leirduekastere og vedkløyvere, men i år skulle vi lage noe litt mer folkekjært og kjent. Dette er et utrolig morsomt fag. Det er en blanding av tegning i 3D og matte. Stort sett ser det ut som ren 3D-tegning, men alt baseres på matematiske prinsipper som geometriske regler. Men som er det kjekkeste av alt, er at det finnes utallige måter å modellere en “part” på, men utfordringen er gjøre det enklest mulig. Som vil si at det gjelder å tegne minst mulig linjer og sette på minst mulig mål og heller bytte disse med speilvendinger, mønstre og relasjoner.

På det punktet kan det sammenlignes med programmering. Der det gjelder å få det smarteste programmet, ved hjelp av minst mulig kode.

Det er en liten skjønnhet i det hele…

Tall på hjernen

Jeg er et levende bevis på det du gjør mye av preger deg. Jeg har i den siste tiden, stort sett bare tenkt på matte. Og det er det første jeg tenker på når jeg prøver på tenke på noe annet. Derfor er det litt vanskelig å skrive en god post. Jeg har en start og ser skyggen av en tankerekke jeg ønsker å følge, men før jeg fokusert nok til oppfatte neste ord, er det matte jeg tenker på. Denne setningen hadde jeg en bedre vri på, men som jeg prøvde å si, forsvinner det inn mellom derivasjon, x-er og y-er. En smule irriterende, men det har vel sine positive sider også. Det er for eksempel en fin unnskyldning jeg skriver setninger uten meningen den så gjerne skulle hatt. Eller setninger som ikke henger sammen.

Men nå må jeg gi meg, for det å prøve å stokke denne kabalen imens du er trøtt er en undervurdert oppgave. Skriving er ikke bare lett. Et lite sidehopp til slutt: I kveld skal jeg på møte med Laget i Grimstad, det kan bli interessant.

UIA og Grimstad

De første ukene her i Grimstad har vært litt intense og fulle av innhold.
Så den lille tiden jeg har hatt til blogging, har ikke blitt utnyttet skikkelig. Det ser jeg først i ettertid.

Så UIA. Hva har jeg å si om det?
Mine opplevelser av UIA er gode. Det er ikke et veldig stort universitet, men det holder for meg. Det er et lass med mennesker jeg ikke kjenner og mest sannsynlig aldri kommer til å kjenne. Men det er også en del folk jeg har fått kjennskap til. Jeg har blant annet et mattefag, der vi bare er 20-30 studenter på forelesningene (ikke fordi det er lett, men fordi det er alle som er oppmeldt), noe som gjør at stemningen blir annerledes. Det er de morsomste timene jeg har. Dette mattefaget er et fag tilsvarende R2 eller 3MX på videregående. Jeg har ett mattefag til som heter Calculus. Deltakelsen min i dette faget har ledet til at jeg nå eier tre bøker på over tusen sider:

1. Bibelen
2. The Ultimate Hitchhiker’s Guide to the Galaxy
3. Thomas’ Calculus, 11th Edition

Calculus er den tyngste, største og minst håndterlige boka jeg har vært borti (uten Cappelens ettbindsleksikon). Faddrene våre kalte den for bibelen, men jeg har allerede en kjempe av ei bok med det navnet, derfor har Calculus fått det slående navnet: Klossen. Jeg har to fag til. Disse dreier seg begge om data. Det ene er en avansert innføring i Word, Excel og Powerpoint, noe som er rimelig kjedelig, men helt sikkert nyttig. Læreren vår i dette faget er litt kul og litt teit, noe som gjør ham veldig morsom. Han er en ung kar som liker å spille 80-talls rock/punk i pausene og er glad i effektene powerpoint har å by på. Det siste faget er nok det mest interessante. Det heter ikke “3D modellering”, men jeg kaller det det, fordi det er det det er. Første dagen, uten at jeg noen gang har lest en teknisk tegning, ble jeg satt til å tegne tre mindre avanserte maskindeler. Noe som gikk rimelig greitt. På universitetet har vi en CNC-maskin og en 3D-printer, så dette kan bli festlig med tiden.

Slik er den faglige situasjonen i Geirs liv her i Grimstad. Ellers har vi levd god. Vi har raidet en joker for tilbudskjøttdeig og tilbudsbrus i tillegg til at vi stadig kjøper liter på liter av melk. Jeg er ikke storforbrukeren, jeg kan ikke nekte for at jeg bidrar. Utenom dette har jeg en liten kommentar jeg vil legge til, kanskje til feil publikum, men et får så være:
Min bror og jeg har det med å se på Tour de France om sommeren. Det er faktisk tidvis veldig underholdende. Og av denne enkle grunn har det seg sånn at byen Grimstad bare har betydd en ting for meg: hjembyen til Tor Hushovd og Dag Otto Lauritzen. Og som Dag Otto har sagt er Tor Hushovd: “Kanskje verdens beste spurter i slak oppoverbakke.” Om det er sant eller ikke skal jeg ikke krangle på, men jeg vet nå hvorfor det er akkurat slake oppoverbakker. Jeg bor et par gode kilometer fra universitetet, men på sykkel tar det snaue ti minutter uten å bli varm. Dette av den enkle grunn at det er slak nedoverbakke hele veien. Noe som leder til at det slak oppoverbakke hele veien hjem etterpå. Men det verste som kan skje er at jeg blir: “kanskje verdens nest beste spurter i slak oppoverbakke”. Foreløpig er den desidert dårligste spurteren til og med i slak nedoverbakke…