Kaizers Orchestra skal ut på mini-turne i begynnelsen av februar 2010!
Need I say more?
Vill du være med så skrik ut. Jeg stiller opp i to av de fire konsertbyene. Så kan dere selv gjette hvilke det er. Si ifra om det er det minste interessert, så skal jeg få deg overbevist.
For godt over ett år siden forkynte jeg at jeg av ren dårskap hadde utviklet instinktivt hat ovenfor en av mine favorittsanger. (du kan finne den her.) Det var ett sant mareritt og jeg har lidd.
Men nå er jeg kurert. Jeg reagerer ikke lenger med et hopp en gjennomtrengende følelse av frykt. Det er godt å kunne høre introen til Dekk bord av Kaizers Orchestra uten å hoppe i taket, av den grunn. Det er fint å være fri, men når du kvitter deg med en, får du en ny. Riktignok er har jeg lært, jeg bruker for tiden av Nokias standard vekketoner. Problemet med denne er at den begynner med å vibrere, så jeg har utviklet samme panikken ovenfor vibrerende telefoner. Jeg får helt angst bare noen ringer til meg (jeg har som regel mobilen på lydløs, for å slippe alt bråket med en ringetone). Men det er noe jeg klarer å venne meg til.
Nå kan jeg i det minste høre på iPoden og radio (selv om de ikke spiller kaizers så ofte (til og med ikke på p3)) uten å frykte fremtiden.
Helga som er på vei til å forsvinne, har vært gjennomsyra av musikk. Jeg var en av dem som møtte opp på Jærnåttå, for høre musikk av forskjellig slag.
Fredag: Skambankt og Katzenjammer. Har du ikke hørt om katzenjammer, bør du oppleve dem live. Ikke fordi de er overlegne på noe vis, men fordi de har et lass med instrument som de spiller om hverandre. Noen ganger spiller de to om gangen og som regel byttes det på hva de spiller. Litt spesiell musikk, men de har mange bra låter. Skambankt var litt middelmådig. Musikken var som den alltid er, stemningen var over alle grenser, men det er egentlig ikke bandet for meg.
Lørdag: Marit Larsen og Kaizers Orchestra. Marit Larsen hadde jeg få og ingen forventninger til. Jeg var der av den grunna at jeg hadde betalt for hele kvelden og jeg har ikke noe imot musikken til Marit Larsen, det er vel heller det at jeg gjerne hører på andre ting om jeg har muligheten. Men det var gøy at hun spilte litt forskjellig. Men ingenting jeg hørte denne helga kan toppe det som ankom torget litt over 10, på lørdag kveld. Kaizers Orchestra skuffet ikke. Det er noe magisk med stemningen, kommunikasjonen bandet seg imellom og mot publikum. Musikken er god når du hører den hjemme, men når du har den live, forenklet og direkte, da er det ekstra bra. Når du kjenner at stortrommer og tønner rister i deg. Det har jeg ikke kommet over noen andre som klarer. Det eneste vonde jeg har å si, er at lyden, noen ganger, var så som så. Vokalen forsvant litt til tider. Men når publikum tar hele vers a cappella, er det ikke et stort problem.
Også må det ikke glemmes at helga startet med fokus og en heftig lovsangstund med et av våre kjære lovsangsteam.
I dag kom Våre demoner, den nye plata til Kaizers Orchestra, med posten. Mest kjent er kanskje denne plata for det at den håndfaste utgaven bare er i salg i en uke. Albumet blir nok ikke lett å få tak i, men den digitale utgaven vil være til salgs i evig tid på iTunes. Albumet er ei oppsamling av gamle sanger som ikke kom med på eldre album, fordi de ikke passet inn eller var klare. Denne posten blir litt annerledes enn slik de vanligvis pleier å være. Jeg vil oppdatere når jeg har hørt litt på den, og etter hvert som dagene går. Så følg opp og vær forberedt på at den kommende uken vil det nok bare dreie seg om Kaizers Orchestra og Våre demoner.
Førsteinntrykk: Lørdag 25.04.09
Medisin og psykiatri åpner CD-en og fenger ved første møte. En intro på 2 minutt mater deg med en rytme som fort leder tankene til oljefat og bilfelger. Andre nevneverdige er Prosessen og Stormfull Vals, den første en fengede “listelåt” og den andre et bevis på at Kaizers fremdeles kan “sigøyner-rock”. Sangene gir en unik varme, på grunn av at det er som om jeg plutselig oppdager sanger på Ompa til du dør, Evig Pint og Maestro som jeg ikke har lagt merke til før. Det er rett og slett herlig.
Men tidligere har jeg utrykket at Kaizers er et band som må vokse på meg, jeg trenger et par dager for at jeg skal legge merke til den virkelige herligheten i plata og virkelig få sansen for den.
Dag 2: mandag 27.04.09
Stemningen er omtrent den samme bare mange flere ganger sterkere. Jeg har lært meg å like det merkelige refrenget på “Señor Torpedo” og har virkelig fått sansen for avslutningen og oppbyggingen av denne sangen. røfft, rent og herlig. “Prosessen” gir frysninger hver gang Janove går opp på refrenget. Fortellingen den forteller er sann. “Sonny” er også nevneverdig. En sang som virker som en fortsettelse på “De Involverte” fra Evig Pint. Som forteller om de gode dagene sammen med Sonny. En fantastisk kaizers-ballade.
Nytt i dag er “Under månen”, en sang som bare tilgjengelig digitalt. En fin sang som fansen har lengtet etter. Og dette er et tegn på at Kaizers er et band for fansen. En merkelig sang i grunn, som er veldig vokalbassert, men i denne versjonen avsluttes det hele med en gitarsolo som skraller og rangler sammen med en kontrabass.
Gi meg et par dager, så kommer det en mening om sangen “Kavalér”, som må vokse litt mer…
Dag 5: torsdag 30.04.09
Albumet våre demoner er nå utsolgt omtrent over alt. En annen ting er at albumet inneholder to sanger met “hit-potensiale”, men på tross av dette har Kaizers Orchestra valgt “Die Polizei” som single. Svaret er innlysende: Albumet er for fansen, og derfor blir singlen en sang som fansen liker. Og “Die Polizei” har så lenge den har eksistert vært en publikumsfavoritt. Jeg, derimot har aldri fått sansen for den.
Men altså, disse to hitene, “Kavalér” og “Prosessen”, er det noe med dem?. “Prosessen” fikk jeg sansen for ved første øyeblikk, fordi den har et meget fengede refreng og en rytme og melodi som kanskje ikke minner om Kaizers, men til gjengjeld er teksten så kraftig at den gir meg frysninger. Apropos “Kavalér” vil jeg bare referere til refrenget der tekst, melodi og vokal griper tak i meg hver gang.
Og når du ser at du ikkje lenger kaster skygge
Då er di tid forbi
Det er for seint å redde liv
Redde ditt liv
Jeg nevnte “Die Polizei” som en sang jeg ikke liker, men i løpet av disse fem dagene har jeg funnet ut noe nytt. Jeg har lært meg å like denne allsangen som handler om en rømling i møte med det tyske politiet. Det er en god albumversjon, med strykere og blåsere. Herlig med en semi-ballade. Om to dager, vil dere få resten av mine meninger om de resterende sangene.
Dag 7: Lørdag, 2.05.09
Albumet skal være en samling av låter fra alle tider, fra start til her vi her nå. Og når jeg har hørt albumet et par ganger, legger jeg merke til hvor sangene kommer fra, musikalsk. Jeg merker at “Våre demoner” og “den sjette sansen” kommer fra “Maskineri”, fordi de har begge store R&B-trekk ved seg. Men samtidig som jeg klarer å høre forskjell, har de gjort en god jobb med å gjøre de enkle sangene fra tidligere, kompliserte og morsomme å høre på. For eksempel “Stormfull vals”. Andre sager igjen som “Gruvene på 16″ bringer tilbake stemningen fra “Ompa til du dør” ved å servere skrallerock og fortellinger fra de kjente gruvene på 16.
Til slutt må også “Fanden hakk i hel” nevnes. Det er som er en sang om forbudt kjærlighet, litt alla Romeo og Julie. Høres kanskje litt klisje ut, men teksten i seg selv er faktisk ganske original. Det er vel en slags rock/R&B-ballade, som jeg egentlig ikke har fått sansen for.
(Våre demoner er for øvrig ute på Spotify, for dem som ikke fikk tak i den, eller ikke vil ha tak i den.)
Dommen min har kanskje vært gjennomlysende positiv, og lite kritisk. Men man snakker ikke stygt om en god venn. Men jeg må si, helt ærlig, at dette var et lyspunkt. Jeg gleder meg enda mer til neste år, når en ny plate kommer. Jeg er spent på å se hvilke planer de har, hvilken vei de tar og om Kaizers Orchestra er et band jeg kan fortsette å elske. “Maskineri” var egentlig en nedtur. Den brakte med seg det faktum at Kaizers kan spille ballader, men ellers var det mye R&B, som jeg syns lite om. Men “Våre demoner” viser at Kaizers ennå har det i seg, de kan fremdeles de gamle sangene. Og det liker jeg.
Heldigvis er det en ting som aldri endrer seg: liveshowet. Der er det ingen strykere elle blåsere elle muligheter til å ta flere opptak. Det er det bare en sjanse, og den må utnyttes, og helst hamres på med kubein.
[Da sier jeg mer ferdig med dette innlegget, jeg passerte 1000 ord, og har spilt denne plata rundt regnet 27 ganger siden jeg fikk den i posten for en uke siden. Takk for følget!]
Beklager å måtte plage dere med mer Kaizers, men siden er lenge siden og siden jeg bytter målform for anledningen, synes jeg det går fint. Tittelen kommer av det faktum at Kaizers Orchestra har hat den planen om å gi ut en plate tidlig et år, turnere hele dette året og stå på, også ta ferie et år for å gjøre andre ting samtidig som de bygger opp en ny plate. Men nå kommer en ny, et år for tidlig. Men dette har sine grunner.
Kaizers Orchestra slipper et nytt og uventet album 20. april i år, noe som blir eventyrlig. Albumet heter “Våre demoner” og skal inneholde sanger som ikke har fått bli med på plate før. Kaizers er nemlig ivrige låtskrivere og har like mange henlagte låter som de har på album. Derfor er det mye å velge av. Fansen har lenge mast om å spille inn versjoner av “live-only-sanger” samt andre sanger som bare lever gjennom demo-versjoner. Det blir så ufattelig bra at jeg knapt tror det. Men jeg skal ikke gjenfortelle så mye, fordi det meste står fordelt på tre forskjellige internettsider, med all den informasjonen jeg vet:
Det eneste jeg vil føye til er at låtlisten på VG.no er feil. Det er bare 11 av de 13 låtene som kommer på albumet. Det er disse:
Om du nå har lest alle tre artiklene og forstått bakgrunnen for (og til) albumet og meningen med det hele, har jeg en ting å si til deg: Dette er grunnen til at jeg elsker Kaizers Orchestra, slik som jeg gjør.
Kommentarer