Dilemma

Vinteren er noe sørlendinger ikke har et særlig kjært forhold til, men nå som solen titter frem begynner de å prate om ting de kan og elsker.

Her i sør er det bare en ting som betyr noe når snøen har forsvunnet: BÅT. Har du tatt båtførerkurset? Hva er egentlig reglene i år? (Og viktigst av alt) Har du båt? Så som en Jærbu som har jeg ikke så mye å bidra med. Det hender titt og ofte at jeg må forklare at på Jæren har vi mye sjø, men hele kystlinja er full av langgrunne strender og svaberg, rettet mot åpent hav. Altså ikke en optimale forhold for småbåtentusiaster. Og sørlendingene forstår jo det, men mister litt av glansen i blikket når tanker kommer innpå et liv uten båt.

Men det vet jo alle.

Men det kanskje ikke alle vet er at sørlendingene er en gjeng med hobbyfiskere. Nå når solen titter frem kommer de tassende med hver sin fiskestang, som de selvsagt husker modellnavn på, og finner seg ei vik og slenger ut det som er av dupper, kroker og snører. I denne anledning deltok jeg i dag i en samtale om fisking. Og de lurt nok en gang på om vi ikke fisket på Jæren. Da måtte jeg fortelle at de to nærmeste vannene vi har er et næringsrikt (Frøylandsvatnet) og et næringsfattig (Ulvatjødn). Og sjøen er, som tidlige nevnt, bare langgrunne strender der jeg aldri har sett en eneste fisk. Vi har riktignok figgjoelva, men den skal bades i. Ikke fiskes i. Etter denne vittige kommentaren ble seg servert matte blikk, før de fortsatte å diskutere hvor gode bremser de hadde, hva som var en god brems, størrelse på dupper og en hel del andre ting jeg ikke har peiling på hva er. Så der falt jeg ut.

Så det ser ut for at jeg har blitt stilt ovenfor et dilemma: For å menge meg med sørlendinger må jeg enten kjøre båt eller fiske.

Den siste kan jeg leve.

Så med tiden blir jeg kanskje hobbyfisker i tillegg til “kanskje verdens nest beste spurter i slak oppoverbakke”.

Brøytestikker

Nå har Grimstad Kommune fått opp brøytestikkene. Jeg kommer fra et sted i Norge der snøen kommer om natta, blir ett par dager og blir om til is om natta igjen. På Jæren hadde vi aldri serlig mye snø, vi hadde aldri skikkelig kulde. Vi hadde kulde og overflod av vind, noe som sammen er fryktelig, men ikke den kulden jeg tenker på. Litt vanskelig å forklare, men her på sørlandet blir det kald på en annen måte enn på vestlande. Mer kaldt og mindre surt, er den beste forklaringen jeg har. Så det med disse brøytestikkene… Jeg er spennt på hvor mye snø som kommer. Sørlandet har hatt en del snø de siste årene. Men jeg hadde aldri interessen for å løggføre hvor i verden det kom mest snø, for så å flytte der. Tanken om store mengder snø, kom først når jeg så at Grimstad kommune, i slutten av september, har satt opp brøytestikker en kilometer fra brygga. Men kommer det mye snø, skal jeg heller gi beskjed. (Jeg håper på det.)

info! info!

#1
Jeg kommer hjem til Jæren i morgen kveld.

#2
PC-en min virker igjen. Jeg fikk ett nytt grafikkort (som var massivt) som fungerer helt topp. Pipelyden er borte og jeg syns ikke jeg hører samme støyen lengre heller. Det liker jeg. Herlig å kunne bruke tjuefiretommeren min igjen. Blir litt lite i lengden med 12″.

Geir’s coming home!!

Denne sportslige allusjonen har ingen ting med sport å gjøre, i dette tilfellet. Noe annet, men ikke veldig langt unna.

17.09.09 kommer Geir “heim te Jæren” av diverse grunner som ikke har sin plass på internett.

Dette medfører bruk av kollektivtransport i storklasse. Det er litt kjipt, men det er litt fint også. Å sitte 2 timer på tog (og en time på buss) er fredelig på sin egen måte. Jeg får god tid til å lese. Noe jeg ikke tar meg nok tid til. Så jeg gleder meg. Det blir gøy å se Jæren igjen, selv om det strengt tatt bare er en måned siden sist. Og det er nok for lite til å bli sentimental over. Så jeg skal klare meg. Det første jeg kommer til å se er jo togstasjonen på Bryne, og den er ganske enkelt ikke et syn. Jeg sa ikke den var stygg, den er finere enn øksnevadporten, men det er ikke det fineste stedet på Jæren.

Et annet mål er å få med seg fokus på fredagen. Så jeg ser noen kjente.

Jærnåttå

Helga som er på vei til å forsvinne, har vært gjennomsyra av musikk. Jeg var en av dem som møtte opp på Jærnåttå, for høre musikk av forskjellig slag.

Fredag: Skambankt og Katzenjammer. Har du ikke hørt om katzenjammer, bør du oppleve dem live. Ikke fordi de er overlegne på noe vis, men fordi de har et lass med instrument som de spiller om hverandre. Noen ganger spiller de to om gangen og som regel byttes det på hva de spiller. Litt spesiell musikk, men de har mange bra låter. Skambankt var litt middelmådig. Musikken var som den alltid er, stemningen var over alle grenser, men det er egentlig ikke bandet for meg.

Lørdag: Marit Larsen og Kaizers Orchestra. Marit Larsen hadde jeg få og ingen forventninger til. Jeg var der av den grunna at jeg hadde betalt for hele kvelden og jeg har ikke noe imot musikken til Marit Larsen, det er vel heller det at jeg gjerne hører på andre ting om jeg har muligheten. Men det var gøy at hun spilte litt forskjellig. Men ingenting jeg hørte denne helga kan toppe det som ankom torget litt over 10, på lørdag kveld. Kaizers Orchestra skuffet ikke. Det er noe magisk med stemningen, kommunikasjonen bandet seg imellom og mot publikum. Musikken er god når du hører den hjemme, men når du har den live, forenklet og direkte, da er det ekstra bra. Når du kjenner at stortrommer og tønner rister i deg. Det har jeg ikke kommet over noen andre som klarer. Det eneste vonde jeg har å si, er at lyden, noen ganger, var så som så. Vokalen forsvant litt til tider. Men når publikum tar hele vers a cappella, er det ikke et stort problem.

Også må det ikke glemmes at helga startet med fokus og en heftig lovsangstund med et av våre kjære lovsangsteam.