Arrg!

Du har ingen anelse av hvordan det føles å ha et tregt internett og en ustabil ruter. Jeg holder på å bli gal. Noe må skje!

Avbrytelse eller påminnelse?

Nå sitter jeg og ser på tv. Jeg prøver å se en film, men klarer ikke la være å tenke på reklame. Hvorfor må Viasat 4 ha dobbelt så mye reklame som tv2?

Jeg forstår heller ikkje hvorfor du må se utallige reklamepauser gjennom en film. Det er jo en hel serie avbrytelser. Det avbryter filmen. Regisører jobber med å sette en stemning og formidle denne, men når Viasat 4 avbryter hele tiden er det ikke lett. De kunne hatt en lengre pause i begynnelsen og slutten av programmet. Er ikke sædet en god ide? Men da vil vell ikke folk ha reklamene sine på tv, når de hvet at folk kommer til å unngå dem.

Det er nok noen smartinger som har regnet på det og funnet ut at: Reklamepauser på 5 minutter er akkuratt så korte at folk ikke gidder skifte kanal. Slik får folk med seg reklamen. Kanskje finnes det et regnestykke, eller i det minste en statistikk, eller kanskje ikke.

Opprinnelig trodde jeg at meningnen med tv er å gi oss underholdning, naturlig nok, men under denne grunnen ligger en større og mørkere grunn: ikke la oss stoppe å tenke på at vitapro “virker for meg” og at CDON er en “stor butikk, små priser”. Men er det nødvendig! Vi driter da i det!

“Gjør ting enklere”, sa de!

For tiden prøver jeg å få en fjernkontroll av typen Logitech Harmony 555 til å gjøre jobben til tre fjernkontroller. Og det er ikke like lett som folk vil ha det til. Den lider av at Logitech har prøvd å lage noe ekstremt brukervennlig, som dessverre ikke fungerer optimalt med vårt utstyr. Den stiller deg en hel del spørsmål og stiller seg inn og feilsjekker seg selv. Men i mitt tilfelle gjør det det hele bare verre. Av en eller annen grunn ser den ut til å ville slå av fjernsynet når mediesenteret skrus på, dekoderen fra riks-tv går ikke av (les. går av, men på igjen) og den perfekt programerte fjernkontrollen er bare mulig å nå når du velger hva du skal gjøre… se film, se på tv, høre på radio. Prøver du på noe annet har du tapt. Da må hele sulamitten av og på igjen for at ting skal fungere. Og om en av delene ikke får slått seg av. Ja da har virkelig trykket skjegget ned i postkassa. Jeg begynner å bli lei. Og forstår ikke hva folk skryter fjernkontrollen opp for.

Og legg merke til at jeg ikke har nevnt programvaren før nå. Den er et mareritt!

En fadese

For en veldig god stund siden fikk jeg med meg at det skulle lages spillefilm av tegneserien Dragonball. Og det ser ut for å være noe av det dummeste 20th century fox har gjort noen gang. Når først så planene om at den skulle lages, tenkte jeg: “Kult! Dette kan bli bra.” Men det jeg sitter igjen med nå er en slags déjà vu. Noen har gjort Dragonball til nok en dårlig japansk actionfilm. Tegneserien er veldig kompleks, i og med at den inneholder veldig mye action, men også mye humor. Og denne humoren ser ikke regissøren ut til å ha fanget opp. De kunne til nøds lagd en helaftens tegnefilm, men noe annet er uakseptabelt. Det er mye med personene i traileren som ikke stemmer, historien stemmer ikke og følelsen er ikke som den skal være. Da vet du at noe er gjort galt. Dessuten, hvordan skal du gjøre hår som nedenfor på en virkelig person?

Innerst inne håper jeg den bringer inn lite penger, slik at de ikke finner på å lage en oppfølger.

Skjerpings iTunes!

iTunes er et utrolig bra program.

Men det er et par ting jeg savner. Som alltid. iTunes har nemlig en hel haug måter å sette opp spillelister. Mine favoritter er de såkalte “smart spilleliste”. Disse fikser ting automatisk. Du sier bare hvordan den skal sortere og hva som skal være med og hva som ikke skal være med. Dette kan du definere ut fra informasjon som for eksempel komponist, sjanger eller artist, men du kan også finne de mest spilte, minst spilte, sist spilte, sist lagt til og mange, mange fler. På toppen av dette kan du begrense spillelisten til antall objekter, byte eller minutter spilletid. Det er helt fantastisk, men som sagt er det noe som mangler. Og det verste er at det er en simpel ting jeg krever.

Dagens Internett og andre tjenester blir gjennomsyret av begrepet “tagger”. For tenk så fantastisk om noen kunne laget plass i en mp3-fil, slik at jeg kunne tagge den og bruke disse “smarte spillelistene” til sortere sanger etter tagger. Da kunne jeg for eksempel hatt en spilleliste med bare sanger på norsk, fordi jeg hadde tagget disse med ordet “norsk”. Det er da ikke fryktelig vanskelig. Riktignok kan det blir store filer etter hvert, men vi har da plass nok… har vi ikke?

En annen ting, som er mer opp til programmet iTunes, enn brukerne av formatet mp3 generelt. Det dreier som sanger med flere artister. Jeg skal ta et veldig konkret eksempel. For en god stund siden kjøpte jeg albumet “Eyes open” av Snow Patrol. Denne inneholder en av de bedre sangene som finnes: “Set The Fire To The Third Bar“. På denne sangen er Martha Wainwright med som vokal og gjør jobb uten sammenligning. Så altså, en god sang som jeg kjøpte for en stund siden. I iTunes blir artisten på denne sangen “Snow Patrol & Martha Wainwright” noe som ikke stemmer med artisten på resten av albumet som er “Snow Patrol”. Så om jeg sitter med iPoden min, finner frem artisten Snow Patrol og kjører alle (tre) albumene deres som en miks, så vil ikke denne sangen komme noen gang, fordi den er under en annen artist. Så det jeg ønsker er er at iTunes på en lur måte klarer å finne de to (eller flere) artistene på slike sanger, og legger sangen til i begge deres diskografier. Dette er nok derimot litt vanskeligere, men siden Apple har klart å 13″ MacBook Pro, en ny og raskere iPhone og snart kommer med et OS som er mer revolusjonerende enn begge disse tingene, så burde de klare å gjøre dette. Dette dreier seg ikke om å finne opp et nytt programmeringsspråk eller forbedre flere tusen linjer med koder.

Det jeg ber om er så lite. Den kan hende finnes noen internasjonale standarder som jeg ikke kjenner til. Kanskje er det ikke så lett å bare legge noe til i strukturen i et fil-format, men for dem husker langt tilbake, så husker du kanskje en tid da albumbilde, komponist og sjanger var overflødig. Vi hadde det supert om vi kunne lese både artisten og låt-tittelen på mp3-spillerne våre. Så hva gjør vel et par ord til? De trenger jo ikke vise engang, bare ligge i bakgrunnen, putre og gjøre slik at musikken din sorteres slik du selv ønsker.

Det er en drøm om en fjern fremtid. Det er veldig trolig at dette var feil sted å dele noe slikt, men hvem vet? Kanskje en dag snubler en kar fra Apple, som tilfeldig vis kan lese riksmål, over dette og synes at dette var en god ide. Da skal jeg juble og le samtidig, og vite inni meg at det var den gode taggingen min som gjorde forskjellen.

(bare for ordens skyld: Jeg har utrolig sansen for tagger. “Flink” med “De Lillos & Ida Maria” var grunnen til at denne posten endelig ble skrevet, men grunnen til at jeg brukte et annet eksempel var at jeg egentlig ikke hører på noe annet fra hverken deLillos eller Ida Maria. Så det var ikke et reelt problem. Men Snow Patrol er hundre prosent reel irritasjon. Jeg lover.)