That [...] is the famous ‘Archy slap’

I går så jeg filmen RocknRolla som var episk. Det finnes mange Tarantino-fans det ute, men jeg har aldri fått helt sansen for filmene hans. Derimot har Guy Ritchie klart å lage, ikke mindre enn, tre filmer som topper min “uoffisielle filmrangering“. RocknRolla inkludert. Og på måten sistnevnte sluttet på er det ganske tydelig at det sannsynlig vis blir en nummer fire. Ritchie skal på ingen måte undervurderes. Han er kanskje ikke den mest allsidige regissøren, siden har stort sett bare har en “type” filmer han lager, men det finnes ikke grenser for hvor bra disse filmen er.

RocknRolla er til forveksling lik hans tidligere filmer, men denne skiller seg på også veldig ut. Bare for å gjøre vage avsløringer vil jeg si at den tror er sjefen, ikke er det, den andre som potensielt kunne vært sjefen er ikke sjefen han heller. Den som styrer showet er den som får kontrollen de siste minuttene. Og på grunn av disse siste minuttene gleder jeg meg som en unge til “The Real RocknRolla”.

Etter å ha lest litt rundt temaet har jeg også funnet ut at det er snakk om en 3-er…

Forøvrig blir det spennende å se Sherlock Holmes. Hvordan Ritchie gjør en film som allerede har en historie. Det kan bli fryktelig kult det også.

Død snø

Den norske grøsserkomedien Død snø, var faktisk festlig. Utrolig mange festlige skuespillere og stort sett mye moro. Det eneste er at de kunne jobbet mer for å gjøre den bra, istedet for å lage den ekkel (hva er poenget med tarmer) og meningsløs. Dessuten var starten rimelig tåpelig.

Også må jeg si at Tommy Wirkola har sett for mye Guy Ritchie. De som har sett Død snø og har kjennskap til Ritchies største filmer, vet hva jeg snakker om. Det var en kul effekt i død snø, men det var strengt tatt “ripp-off” av Guy Ritchies kjennemerke nummer en.

En siste ting er at zombiene i filmen brøt med reglene for zombier:

Nazi-zombiene både klatrer og løper, noe t-skjortemotivet på bildet motsier. Og man skal på t-skjortene!

En liten realistisk svikt til slutt der, men ellers veldig god komedie…

Statusraport

I leiligheten jeg bor i har vi en vaskemaskin som rister over måte. Den gjør gulvet i hele leiligheten om til ett stort subsoniskt basselement. Men i dag klarte vi å få gulvet til å riste ved hjelp av to skikkelige “suber.” Egentlig kalte vi det med bare høyttalerne våre også, men med subene fikk du spark i trynet hver gang musikken dro til med lav tone. Til og med skapene på kjøkenet ristet. Det var majestetsik!

På denne herligheten nøt vi i kveld “Engler og demoner“. Kort sagt var det en god historie, men en dårlig film. Men historien er strengt tatt Dan Browns verk, så ros til regisøren er det lite av. Det eneste jeg vil si er at den var visuelt fin.

Jeg skal også neste uke begynne på to prosjekter i to forskjellige datafag. Det ene er å programmere et blackJack-program og det andre er å modelere en legobil i 3D. Begge deler blir rimelig kult. Samtidig er neste uke, siste uke med undervisning i mattefaget Kalkulus. Det betyr at det nermer seg eksamen, og det betyr at det nermer seg jul.

The Men who stare at Goats

Kjenner at filmen The Men Who Stare at Goats kan bli en komedie som er hysterisk morsom. Jeg gleder meg rett og slett til å se den! Jeg tenkte å vise traileren, men den avslørte litt mye, så jeg nøyer meg med å nevne at George Clooney har en hovedrolle og besitter en gripende morsom kommentar. Han blir spurt om han er en psykisk spion og svarer : “A jedi warrior.” Denne filmen har George Clooney, som er en av de bedre innen god komedie. Han kan være så elegant han vil i Oceans-filmene, men i “O brother, where art thou?” viser han han absolutt kan komedie. Det hele er merkelig nok basert på en sann historie, noe som gjør det litt skummelt, men hovedsaklig til en potensielt veldig morsom film.

Uheldigvis er det lenge å vente. Den kommer ikke før i januar 2010…

Kinoaktuell

På to dager har jeg fått sett to filmer på kino i Grimstad. Begge er veldig my omtalt, men bare den ene er god. Og apropos god, så er ikke Grimstad Kulturhus det ideale stedet for å se film, sikkert ikke det værste, men langt ifra det beste. Det jeg prøver å si er at jeg savner 7 saler og skinnseter. Jeg savner Sandnes Kino.

Men altså disse filmene. Kort om den første: Jeg skal ikke se oppfølgeren til G.I. Joe… Enern var så dårlig at jeg ikke tar meg tid til å beskrive den med annet en ett enkelt ord, klisjé.

Derimot så jeg Inglourious Basterds og er rimelig fornøyd. Faktisk en god historie. Den mangler et par ting for å tilfredstille meg helt. Terrantino har aldri lagd filmer etter mitt hjerte, men denne filmen ligger i det minste på min venstre lunge. Den er godt underholdende, med Brad Pitt i sitt vante halvsykotiske og morsomme jeg. Den anbefales så lenge du tåler blod og grov vold. I tilleg er det noe jeg skal nevne, men ikke utdype, fordi jeg ikke kan, nemlig det at filmen har et merkelig lydbilde. Det er over gjennomsnittet spesielt…