Statusraport

I leiligheten jeg bor i har vi en vaskemaskin som rister over måte. Den gjør gulvet i hele leiligheten om til ett stort subsoniskt basselement. Men i dag klarte vi å få gulvet til å riste ved hjelp av to skikkelige “suber.” Egentlig kalte vi det med bare høyttalerne våre også, men med subene fikk du spark i trynet hver gang musikken dro til med lav tone. Til og med skapene på kjøkenet ristet. Det var majestetsik!

På denne herligheten nøt vi i kveld “Engler og demoner“. Kort sagt var det en god historie, men en dårlig film. Men historien er strengt tatt Dan Browns verk, så ros til regisøren er det lite av. Det eneste jeg vil si er at den var visuelt fin.

Jeg skal også neste uke begynne på to prosjekter i to forskjellige datafag. Det ene er å programmere et blackJack-program og det andre er å modelere en legobil i 3D. Begge deler blir rimelig kult. Samtidig er neste uke, siste uke med undervisning i mattefaget Kalkulus. Det betyr at det nermer seg eksamen, og det betyr at det nermer seg jul.

Hub

Nå har jeg måttet bite i det sure eplet og gått til anskaffelse av en skikkelig USB-hub. Den jeg hadde var så merkelig at jeg tviler den hadde ett eget navn. Denne derimot heter noe så kjekt som Belkin: Hi-Speed USB 2.0 7-Port Hub. Og om ikke det var nok, så er den rimelig rask også. Også er den pen å se på.

Så hvorfor ventet jeg ikke ett halvt år på USB 3.0?
Fordi jeg hadde bruk for en ny hub nå. Jeg har vært lur og gjemt bort PC-en, slik at jeg får bedre beinplass under den “minimalistiske” pulten min. Så da hadde jeg bruk for mer enn 4 porter og kabel som er lengre enn 1 meter. Av det første fikk i massevis, av det andre var det bare så vidt. Men det rekker. Nå kan jeg i ro og mak betjene datamaskinen min uten å måtte fotflørte med den hele tiden. Men jeg har fremdeles to problem, det ene er at jeg skulle hatt en påknapp her på pulten, slik at jeg slipper å krype i senga mi for å slå den på. Og det andre er at jeg skulle hatt en ekstern CD-rom, men er skeptisk, uten begrunnelse, på hvor fort disse går for en rimelig sum penger. Men dette er alt sammen noe jeg kan leve med.

Men nå vender jeg meg tilbake til mitt inngående studie i teamene her hos WordPress.

Life v1.0

En interessant og annerledes artikkel om livet:

Spillverket.no – Life v1.0

Mot slutten er det lett å se hvilket ståsted skribenten har i forhold til religion og skapelsesteorier, og det på tross av at han skriver om “en spilldesigner”, riktignok kaller han denne personen “evolusjon”, men synes nå skimter en Gud mellom linjene. Selv om han ikke mente det slik. Men dette skal ikke bli en kommentar som omhandler religion. Jeg synes det var en festlig vinkling på livet. Ikke noe å bli smart på, men det lagde i det minste tanker hos meg. Jeg likte kommentaren om bibelen (og andre religiøse bøker for den saks skyld, men sikkert hovedsaklig bibelen):

“Man finner også forslag til kreative bakgrunnshistorier og til og med også “spoilere” i forbindelse med hvordan spillets sluttsekvens vil utarte seg, samt forførende løfter om en sterkt forbedret oppfølger.”

info! info!

#1
Jeg kommer hjem til Jæren i morgen kveld.

#2
PC-en min virker igjen. Jeg fikk ett nytt grafikkort (som var massivt) som fungerer helt topp. Pipelyden er borte og jeg syns ikke jeg hører samme støyen lengre heller. Det liker jeg. Herlig å kunne bruke tjuefiretommeren min igjen. Blir litt lite i lengden med 12″.

Dirt 2 = skuffende

Helt nylig kjøpte jeg Colin McRae: Dirt 2. Og jeg ble litt skuffet. Faktsik. Spillopplevelsen er absolutt, men jeg glemt fra Dirt 1 hvor lite rally det var. I Dirt-spillene har de byttet ut mye av den nervepirrende rallykjøringen med andre store og små biler og løp. Og mye av det er kult, spennende og morsomt, men det er rally jeg kjøpte spillet for. Rally a’la Colin McRae Rally 04. Det er det jeg vil ha. Så her for noen dager siden satt jeg og tenkte: “Smaker rallyspillmarkedet så dårlig at ingen gidder å ta en bit av det?”

Og i dag fant jeg ut, at noen har tenkt å forsyne seg. Får bare håpe det overgår Colin McRae, noe som er serdeles vanskelig.

Og en ting til. De fleste spill har fysikkmotorer som simulerer skade innvendig og utvendig på bilen. Men når ble vi så dårlige i billspill at denne skaden ikke skal ha noe å si. Til og med Colin McRae, som var først innen dette og hadde en utrolig bra skadesimulator (om en kan kalle det det), har sviktet. Dirt 2 er for lett. Jeg vil se en motorstopp. Jeg vil kjenne at jeg har null kontrol over bilen min, fordi jeg mangler ett hjul. Jeg vil kjenne irritasjonen når jeg kommer på ei slette og ikke klarer å gire opp, fordi girkassen er ødelagt, noe som fører til en overopphetet motor som stopper. Bilspill er ikke spennende med flashback og biler som tåler alt. Det hadde vi i 1998. Nå vil vi ha biler som går i stykker, helst faller fra hverandre.

Skapere av Dirt 2, Grid og NFS shift: Skjerp dere! Dette er for dårlig.
Og til dere som er imot det jeg sier: Bli bedre i bilspill. Det er fantisk mye mer morsomt når det er vanskelig å få bilen sin helskinnet gjennom banene.

Spenningen er tatt bort. Får håpe noen klarer å få den tilbake. Til det skjer, reiser jeg tilbake i tid og spiller Colin McRae rally 04 og 2005. To skikkelige bilspill.