Design over brukervennlighet?..

…Nei, ellers takk!

Her 25 år med datamus fra selskapet som var først ute med sensasjonen. Men som siden ikke har klart å komme opp med en mus som ikke gir brukeren leddgikt og varmt hode.

De er/var fryktelig innovative, men alt vi vil ha Apple, er en som er god å holde i, presis på mange overflater og et lass med knapper du kan egendefinere. De har lagd et lass med gode datamaskiner og operativsystemer, ipoder, iphoner og programmer. Men en brukbar datamus er noe de ikke har fått til. Så får vi gå de neste 25 årene i møte med et håp om at ting kan endres på den fronten.

(Takk til uvitende flickr-bruker for bildene. Anbefaler å kikke litt i galleriet hans. Han har mange dypdykk i glemte apple-skatter fra 80- og 90-tallet.

Ny telefon

Så lenge klarte jeg å vente. Nå har jeg skaffet meg en iPhone. Og når jeg først fikk fingeren ut, fulgte jeg det gode ordtaket: “Whats worth doing, is worth overdoing.” Så jeg gikk til innkjøp av en 32GB iPhone 3GS. 32GB, fordi jeg har fyllt opp min 16GB iPod touch, og hadde bruk for mer plass. Mange kjøper 16GB versjonen fordi de ikke har klart å fylle 8GB versjonen sin, men det er ikke tilfelle hos meg. Så nå skal jeg klare å proppe en hel del innpå den. Og grunnen til 3GS var at noe annet ville vært dumt. 3GS er faktisk fryktelig mye raskere en for eksempel første generasjons iPod touch. En seriøs test er gjort, men fakta velger jeg å ta avstand fra, på grunn av for mange og uklare variabler.

Det jeg først av alt har lagt merke til er at det er gøy å sende meldinger. Å sende meldinger på iPhone er gøy. Å se de grønne og gråe snakkeboblene poppe opp, er helt uten sammenligning. Og denne enkle måten å holde orden på meldinger på, er ingenting annet enn genialt.

Mer har jeg ikke å si, annet enn at jeg beklager påstander om posten var her. Så beklager jeg påstanden om at det bare var en drøm. For slik det var, var at posten var skrevet, men den ble publisert “privat”, altså bare for meg. Men her er den. JEG HAR FÅTT IPHONE! Nå er det offisielt.

Mimre, mimre.

Det var en tid da vi lot oss imponere av enkelheten. Vi så på skjønnheten og godtok den for det den var. På innsiden og utsiden. Vi levde med dens mangler, samtidig som vi nøt og frådset i dens goder.

Men for stoppe dette virrvarret før det kan kalles ett dikt, så er det ingenting som er penere en nyopprensket mac. Der alt er som det skal og ting står på rekke. Og denne skjønnheten skinner gjennom, uansett hvilket kattedyr maskinen din er ladet med. Tiger like fint som Snøleoparder, bare ikke så raskt, moderne og smart.

(Og nei, jeg er ikke deppa fordi jeg har Tiger. Tigeren min er fantastisk!)

Snow Leopard

Some have called Snow Leopard little more than a But under its furry black and white skin, the $30 upgrade is worth it, and will reach into every corner of your Mac to speed things up. Surprisingly, Snow Leopard’s biggest improvements are to your hardware. Think of it as a tune-up for your machine.

- Fra Wired.com

Takk! Det var akkurat det vi ønsket oss!

To nye filformat

Dette kan bli spennende:

Musikkindustrien med eget mediaformat (artikkel fra hardware.no)

Det er alltid gøy når noen prøver å fundamentalt snu om på en industri. Dette er nok ikke helt i den kategorien. Men om musikkindustrien lager et format som samler hele album i en fil, med tekst og bilder og hele rukla, samtidig som Apple lanserer ett nytt format (for de har ganske mange “egne” fra før av) kan det bli interessant. Personlig, tror jeg ikke det blir marked for musikkindustriens format, om ikke apple bestemmer seg for å støtte det i itunes. De fleste med mp3-spillere i dag har en ipod. Og dem som har noe annet skulle ønske de hadde en ipod. Så et musikkformat som ikke er støttet av itunes og ipod har ingen fremtid. Men om to måneder kommer Apples format. Så det er bare å vente litt, før det hele begynner.