Episode 2,5 (?)

Jeg så “Star Wars: The Clone Wars” i går. Det er noe magisk med Star Wars. Noe jeg ikke kan noe for. Det var en god film, den var underholdende og historien var interessant og relevant i forhold til de tidligere filmene. Filmmusikken er usedvanlig god. Skikkelig stemningmusikk, men den er litt annerledes enn det jeg hadde ventet. Derimot merker du at filmen er lagd for et yngre publikum. Moralene er enklere og tydeligere. Men det er en brist. Hele filmen er basert på at vår helt/skurk/antihelt Anakin Skywalker får seg en padawan, en lærling, og blir kalt “Master Anakin”. Men om du ser de orginale filmene om Star Wars, blir Anakin aldri Master. Halve handlingen i Star Wars: Episode III – Revenge of the Sith går ut ifra at Anakin ikke blir “Master”, fordi han er for ustabil. Det er også skuffende at de ikke har hentet inn de orginale skuespillerne til å ta “voiceover”. Det blir ikke helt det samme.

Jeg følte meg en smule nerd, når jeg, sammen med lillebroren min, så Star Wars og kritiserte hva som var galt. Og jeg virker kanskje veldig nerd for deg som leser. Men det som forstås er at om det finnes en sentral påvirkning utenfra, opp gjennom barndommen min, så er det Star Wars.

Også må jeg ikke glemme å pirke på introen. De har tatt bort den gule, rullende skriften og byttet den ut med en slags voiceover-monolog. Hva skal det vel bli av verden når Star Wars ikke har rullende, gul tekst i begynnelsen? Dette rokker ved naturens orden. Så mens verden faller samme, kan vi glede oss over traileren til en godt gjennomført, men ikke feilfri, film.

EDIT:
I dag så jeg den igjen, med min eldre bror.

Opp

Internett er ein fin ting. For få dagar sidan bestillte eg “Pixar – the ultimate collection“. Den er dessverre ikkje så ultimat, fordi den manglar Wall-E, men det går fint. Pixar er eit studio som driv med animasjon og har laga ei rekkje filmar som du sikker har sett. Eg personleg har verkeleg fått sansen for Pixar. Grunnane er enkle: (1) animasjonen er fenomenal, den slår mykje anna og (2) humoren er i ein klasse for seg sjølve. Pixar har gjennom sine siste filmar servert ein humor eg likar.

Eg må seie at ein av mine favorittar er Monsterbedriften, som er ein av dei betre filmane eg veit om. Den litle jenta (som vert kalla “Bø”) er noko av den beste animasjonen eg har sett. Ein meir livaktig og rørande animasjon finst nok ikkje. I tillegg er det humor, stemning og fråvær frå klisjear og dårlege moralar. Wall-E er eit anna eksempel på god humor og god stemning, men eg skal ikkje skrive meir om den.

I slutten av Mai kjem ein ny Pixar film, med det innvikla namnet Up. Eg gler meg litt. Det vert spannande å sjå om Pixar klarer å ta verda med storm, nok ein gong, slik som med forrige film. Det vert spannande å sjå kva dei ynskjer å seie oss denne gongen Eg må dessutan seie at eg vart overraska fyste gongen eg såg traileren, på tross av alle varslar:

Vart du overraska?

Free Jimmy

Eg har lenge hat lyst å sjå filmen Slipp Jimmy Fri, fordi kombinasjonen mellom en narkoman elefant og en samemafia så interessant ut. Så her en dag gikk jeg til innkjøp av dette kunstneriske oppkommet. Hemmeligheten ved å eie mye bra film er å vente til den er litt gammel, slik at du kan kjøpe den på en dagligvarebutikk for 79 kroner. Men jeg har altså sett denne filmen. Jeg tenker dere kan se traileren først, for å få litt sunne og gode fordommer, så her kommer den. “Live” fra YouTube:

Ok, traileren er litt grov, men om du kjøper filmen i Norge får du norsk tale. Denne traileren er nok regnet for den utenlandske delen av verden. Men hva er det filmen handler om?

Jo. Du har fire halvsløve menn som sammen prøver å få fart på et trøtt russisk sirkus på turne i Norge. Her er den narkomane elefanten Jimmy hovedattraksjonen. Men under denne fasaden ligger noe enda mer skremmende. Disse fire trøtte typene ser mer verdi i elefanten Jimmy enn folk flest, problemet er bare at samemafiaen ser nøyaktig det samme. Det blir til slutt en kamp om livet og en elefant. Med samene i det en hjørnet, våre fire “helter” i det andre hjørnet, en jaktkåt trønder i det tredje og en gjeng dyrevernekstremister i det fjerde hjørnet. Og midt i midten står vår narkomane og veldig forvirra elefant, Jimmi, som egentlig bare vil leve det nordnorske livet sammen med en elg, som er den virkelige helten i fortellingen.

Det høres kanskje litt ubegripelig ut, litt vanskelig å få taket på her og nå, men om du faktisk ser filmen vil jeg råde deg til å ta turen inn på ny og lese det du nettopp har lest. Først da vil det virkelig gi mening.

Og moralen er hold deg unna narkotika, pass deg for samemafiaen, vær på vakt mot dyrevernere og sure trøndere og sist, men ikke minst, ikke tull med elger.

Helt seriøst. Så har jeg ikke peiling. jeg er utrolig dårlig på sånn moraler, motiv, tema og alt innen den kategorien.

Takk for denne gang