Ordtak

I ein norsktime der temaet var ordtak, fekk me utdelt eit ark der me skulle finne fram til forskjellige ordtak. Me fekk oppgitt 30 delte ordtak som me skulle finne rett byrjing og slutt på. Eg håpar du ser føre deg kva det går i, det er det ein kan kalle ei “mix-and-match-oppgåve”.

Meininga var som sagt å finne dei riktige ordtaka, men det me fann ut var at det var mykje meir morosamt å finne feil. Me vart etterkvart samstemde om at me trong nokre nye ordtak, nokre som kan beskrive dagens problem og dilemma. Ut frå dette fekk me ein særs underhaldande norsktime. Me kom fram til dei følgjande ordtaka:

Gammel rev er vond å vende.
Den som intet vet dreper ingen mann.
Sant er sant at hver mann stjeler.
Store ord ler best.
Det er dumt å erte bjørnen når nesen er borte.
Det er råttenskap i alt som har lave dører.
Den som jager to harer er vond å jage.
Gammel vane finner vegen best.
Sant er sant før det er prøvd.
Det flyr mangt under skrøpelig hatt.
Gammel hest får sjelden fisk.
Sant er sant, unntatt nysilt melk.
Fisk fanges med garn, for den skjønner ikke spøk.
(Der) foten er tryggest, der en ikke ser bunnen.
Det er bånd for tale selv om ingen tror det.
Den som ler sist fanger ingen.

Nokre høyrast ut som berre tull, nokre høyrast fornuftige ut, men ved nærmare ettertanke er dei ikkje det, og nokre har faktisk ein skjult dobbeltmoral som ligg og lurer mellom vokalane. Og om du berre ser med eit ope sinn på saka, er det nok ei skjult meining bak alle saman.

O store maskin

Her kommer et dikt som overgår alle eksisterande fordommar ovanfor nerdar. I tillegg er det ein smule blasfemisk eller hyklersk, men det vel eg å legge litt i bakgrunnen og heller fokusere på at det formuler som ein sjukeleg kjærleik til PC’en, men humoristisk meint (sjølvsagt).

Fader vår du som er i datamaskinen
La ditt operativsystem være hellig,
la ditt flerbrukessystem komme
la din vilje skje i printeren,
som på skjermen.
Led oss ikke inn i systemfeil,
men frels oss fra de blåe skjermer.
Gi oss i dag vår daglige utskrift
og tilgi våre tastefeil,
selv om vi aldri tilgir noen for programfeil.
For systemet er ditt,
og makten over personalet
i evighet.
Enter

Lær av andre!

Nok ein gong har Douglas Adams klart å kome meg i forkjøpet. iGoogle har ein lur widget som gir meg “quotes of the day“. Spesielt nyttig er det ikkje, men det sår ofte mykje lurt. I dag var det nok ein gong Douglas Adams som pryda lista. Og det gjorde han med følgjande sitat:

“Human beings, who are almost unique in having the ability to learn from the experience of others, are also remarkable for their apparent disinclination to do so.”

Og det er akkurat det eg vil seie i dag. At mennesket skal i prinsippet kunne lære av andre sine feil, men alle kan vel skrive under på at dei lærer best av det dei gjer sjølv. Og difor på tross av at alle maser om at me må sjå på andre som eksempel og lære av dei, så er det ingen som gjer det. Om du har ein venn som legg handa på ei varm kokeplate og svir handa, veit du at det vil gjere vondt om du legg handa på plata, men kor vondt vil det eigentleg gjere? Kanskje er det bare ein guteting, eller for alt eg veit ein “meg-ting”, men slik verker det no likevell.

Eksempelet mit er øvrig hypotetisk og eg har aldri lagt handa på ein varm kokeplate fordi venen min gjorde det, men likevell. Fullt og heilt, nysgjerrighet er nok medfødt, både på godt og vondt.

“Televisjonen”

I dag, 11. februar 2008, ble det vist noe annet enn nrk, nrk2, tv2 eller tv Norge på fjernsynet til familien Kirkeby. Ja, vi har frem til i dag bare hatt 4 kanaler. Men fra nå av kan vi fylle tomme stunder, ledige øyeblikk og til og med opptatte minutt med alt fra Discovery til Disney Chanel. Jeg vet ikke om det er en velsignelse eller en forbannelse, men nå er det sånn at i år 2008 utvides mulighetene mine for fylle sinnet mitt med mangfoldige inntrykk.

Og forøvrig så vil jeg presisere at det er merkbar forskjell på digital-tv og “vanlig-gammel-tv”.