Kembotrist!

Jeg synes det er på tide med en minnestund.

Norges land har på selveste nasjonaldagen, året 2010, måttet si farvel med radioprogrammet radioresepsjonen. Og det er litt trist. Konsekvensene for den gjennomsnittlige nordmann er kanskje ikke de største, men for meg, andre studenter og mennesker med ensformige og/eller ensomme jobber, er dette et stort tap. Hva skal jeg da finne på når jeg ferdes fra Grimstad til Orstad og omvendt. Det er radioresepsjonen som har drept mye av denne dødtiden, men de har også vært gode kamerater i mine mattestudier. Er det egentlig så trist? Ja, for den største humorkjempen i det norske land er borte fra sitt medium. De skal riktignok på tv til høsten. Men vi som er vant med denne humoren fire ganger i uka, kan få abstinenser når vi må nøye oss med en gang i uka. Det vil bli hardt, det vil felles tårer og de vil bli savnet.

Nå har p3 gått fra to til en god grunn til å høre på dem, men siden den ene gjenværende grunnen er musikken, og alt som spilles for tiden er Lars Vaular, MGP-tufser og en indisk svenske. Så reviderer jeg det til en halv god (eller en litt lunken) grunn til å høre på p3.

Det er ikke det at jeg ikke ønsker disse tre en stor fremtid på et litt mer anerkjent medium, men innerst inne håper jeg på at de vender raskt tilbake til radioen, slik som de har hintet til.

De vil bli savnet av mange.

Men det blir moro å se hva den norske befolkningen kommer til å utrette når flere hundre tusen nordmenn får fire timer til overs hver uke. For en ressurs!

Gratulerer med vell utført album!

Det er lenge siden nå, men her kommer en ny musikkanbefaling.

Jeg kan veldig sterkt anbefale den nye Impuls-plata, Sult. Det er en ny og mer kreativ musikkbruk på denne plata i forhold til det jeg har hørt av lovsang. Det kan på en måte sammenlignes med hva Switchfoot har gjort lenge. De kjører sanger med hardt kristent innhold, i en musikkstil som ikke forbindes med lovsang. Impuls nærmer seg det som Switchfoot gjør, men holder seg på et nivå som det fremdeles går ann å synge til, uten å kunne sangen utenat. Og det er litt kult at folk begynner med slik lovsang. Jeg synes platen er proppfull av sanger som fenger og berører, og jeg synes det er en god sammensetning av gode ord og gode lyder.

Men det finnes et par ting jeg stusser på. Deriblant hva det er som er greia med techno-tendenser i flere av sangene, men spesielt i Helbreder (.m4a). Techno-tendensene gjennomsyrer hele sangen, men 2 minutt og 25 sekund ut i sangen tar trancen og technoen helt over. Jeg, personlig, kjenner jeg får litt vondt i hjertet. Men ut fra de vendingene popen tar i disse dager, er vell dette et steg de må ta for å tilfredsstille og helst fenge dagens “main-stream-ungdom”. Mer ønsker jeg ikke å si om det.

Jeg har også hunget meg opp i en liten melodisk likhet mellom Igjennom alt (.m4a) og U2s Sunday Bloody Sunday. Og da tenker jeg selvfølgelig på introene. De har skremmende lik melodi. Det eneste som skiller dem er tempoet og en tone, ihvertfall etter hva jeg som en “ikke-musikknerd” klarer å høre.

Så om du klarer å leve gjennom ekstreme techno-referanser i den første sangen er denne plata glimrende. God stemning og jeg synes ikke den på noen måte lir av at det ikke er et live-album. Heller omvendt.

Har du lyst å høre en fin sang?

Hør denne. Den fortjener nittini hundredeler av all rosen den har fått/får.

Og ja, den finnes på Spotify.

Bindersen er ikke Norsk!

Det ser ut for at hele Norge er feilinformert. Vi går med rak nakke fordi vi tror at “Vårt Norge” står bak den verdenskjente bindersen.

Men det er feil:

Johan Vaaler [...] er feilaktig blitt tilskrevet æren for å ha oppfunnet bindersen. Han søkte patent på en lignende papirklemme i Tyskland i 1899 og fikk det innvilget i 1901. Samme år fikk han også patent i USA. Det var neppe kjent for Vaaler og norske forbrukere at en mer brukbar binders allerede var utviklet og markedsført i utlandet under varemerket «Gem». Vaalers klemme var mindre funksjonell på grunn av at den siste runden på ståltråden manglet, og den kom derfor aldri i produksjon. I ettertid har nordmenn skapt en nasjonal myte om bindersen som en norsk oppfinnelse, og myten har også funnet veien til internasjonal litteratur.

Fra Wikipedia

Men Norge har noen oppfinnelser å vere stolte av. De kan du lese om i en av mine tidligere appeller om Norsk oppfinnerhistorie.

Skjærpings Norge, slutt å skryt av noe som ikke kan skrytes av!

Jesus og Maskingeværet

Hva er det med at David Crowder Band har lagt inn ett maskingevær midt i sangen (Here is our King) sin om Jesus?

Det heler braker løs 1 minutt og 39 sekund etter start (direktelink).