Forsinket helg

“Det er lørdag” sier de.
“Jeg skal ikke på skolen på en lørdag” sier de.

Men tydelig vis går det ann å ha eksamen på en lørdag. Riktignok konteeksamen, som er eksamen for folk som strøk, forsov seg eller bare ikke er helt fornøyde med resultatet på forrige eksamen. Jeg er en av de siste. Jeg fikk en lunken C til jul, så jeg søkte om konte. Det jeg ikke ante der og da, var at til våren kom jeg til å glemme alt det smarte jeg kunne. Men forhåpentligvis klarer jeg i det minste karre meg opp til en B.

Men skole på lørdag. Det er ikke så fælt som det høres ut. Det er mye mindre folk ute, det er mye mindre folk på skolen og tilfeldigvis var det fint vær i dag. Så jeg kastet meg på sykkelen kvart over åtte og trillet nedover riksvei 402, lokalt kjent som Opplandsvegen. Det er en fin vei med lave fartsgrenser, men til vanlig må vi sykle på det dårlige fortauet, fordi det er biler på veiene. I dag tok jeg meg til rette og bokstavelig talt trillet nedover riksvei 402. Ingen biler og når jeg kom til universitetet var det bare pensjonister og nervøse studenter som håper en siste sjanse. Det er et litt trist syn. Hjem igjen kunne jeg nyte at våren var ferdig med forberedelsen og satt stille og ventet på sommeren. Det er nok kanskje bare jeg som er lett påvirkelig, men jeg tror lørdagen har en innvirkning på deg, selv om du må gjøre noe som du forbinder med den tunge hverdagen.

Skole på lørdag i ny og ne? Helt ok.
Fast skole på lørdag? Nei, takk.

Two down, three to go!

Nå er eksmaen i matte gjennomført, men festen er ikke over… det er flere igjen. Neste uke skal jeg nemlig ha fysikk på fredagen, matte (igjen, men ikke den samme) på lørdag og fluidmekanikk på tirsdagen. Og alle disse har jeg en uke på å øve til. Så den kommende uka blir full av tall og fysiske regler.

Men først er det helg. Med tower defense og besøk av mor og far.

Så på mandag skal jeg prøve på det jeg er dårligst på: å gjøre ord om til gjerning.

Buksejakt

Are Kalvø har kåsert om det å kjøpe klær, og han har absolutt min synsvinkel på saken, men jeg synes han tar for lett i og fokuserer på den gode siden av opplevelsen. Derfor må jeg presentere min egen sak.

Jeg skulle nemlig forleden dag ut for å kjøpe meg et par bukser. Og det er ikke bare bare for en som meg. Ikke at jeg vil a korps og ordførerhilsner for godt utført arbeid. Jeg vil heller ha psykisk hjelp så kanskje kan bli oppegående til neste gang. Jeg leste en dag at definisjonen på en “teckie” var en som (bla.) hadde flere e-postadresser enn bukser. Og jeg er en av dem. Selv om buksejakten forleden dag førte til at det ligger jevnt. Men med tanke på at jeg er storfornøyd med alle e-postadressene mine og bare delvis aksepterer buksene mine, vil jeg si at jeg kommer seirende ut av det.

Bukser er nemlig noe jeg bare kjøper av en grunn: At en annen er ødelagt eller ubrukelig på annet vis. Når jeg så skjelden kjøper bukser, bare i en nødsituasjon, kjøper jeg bukser bare ett sted: “Der buksene bor. På dressmann.”

Og det er ikke personalet jeg frykter, slik som stakkar Are Kalvø gjør. Jeg misliker, på grensen til forakter alt annet som har med kjøping av klær å gjøre. Jeg misliker at du som regel må inn på et varmt, klamt og tett kjøpesenter. Jeg misliker kjedene som får bestemme at dette er størrelsene det norske folk bruker, når min jakt på bukser består av å finne en som ikke ikke passer. Passer er det ingen som gjør uansett. Jeg misliker panikken som slår når jen entrer en klesbutikk. Jeg er vant med å vite hva jeg skal ha, i en klesbutikk har jeg ikke peiling, så da må jeg ty til en av de tingene jeg kan dårligst; skuespill. Og det gjør meg varm i toppen. Jeg misliker å se personalet og andre mennesker føle seg så hjemme og være så tilsynelatende tilfreds, et sted hvor jeg har det så vondt. Jeg misliker det at du tilslutt må betale for noe du egentlig ikke har lyst på, bare fordi det er det besta av alle ondene. Jeg forakter tanken på at mennesker gjør dette frivillig, for å underholde seg selv. Da har du et problem.

Om jeg er syk kan dere dømme, men jeg synes kleskjøping bør føyes til listen over umenneskelige ting, sammen med smalltalk, pose-potetstappe og Windows Vista. Finnes det ikke noen menneskerettigheter mot å fornedre seg på denne måten?

Anbefales ikke

Her kommer et merkelig utsag: Eksamen i kalkulus var lett!

Men jeg gjorde uhorvelig mye feil. Jeg velger å skylde på at jeg klarte å “snu døgnet” eller rettere sagt forskyve det med en fjerdedel. Så jeg fikk bare snaue halvannen time søvn før eksamen.

“Hjernen tenker bra etter lite søvn.”
Myth busted!

Den tenker til og med så dårlig at den klarte overbevise seg selv om at de åpenbart gale svarene var riktige. Jeg flau på mine egne vegner og vil absolutt ta den om igjen…

Under utvikling…

Jeg har viftet iden om å modifisere designet på bloggen min litt.

Først var tanken å trikse litt med CSS, men jeg hadde lyst å få alt slik jeg ville. Så jeg bestemte meg for å gå hardt inn for å gjennomføre dette. Så nå er jeg i full gang med å lære meg å lage mitt eget tema, som det kalles. Det kommer nok til å se litt ut som dette jeg har valgt nå, men sansynligvis ikke så… rødt. Så jeg håper på å få noe klart før jul. Nå kommer jo snart eksamen, og da blir ofte trangen til å gjøre noe helt annen enn å øve stor, og jeg er god til i vike for slikt press.

Jeg har en header klar, så nå mangler jeg bare resten.

Forhåpentlig vis klarer jeg fikse meg noen andre triks også.