Kembotrist!

Jeg synes det er på tide med en minnestund.

Norges land har på selveste nasjonaldagen, året 2010, måttet si farvel med radioprogrammet radioresepsjonen. Og det er litt trist. Konsekvensene for den gjennomsnittlige nordmann er kanskje ikke de største, men for meg, andre studenter og mennesker med ensformige og/eller ensomme jobber, er dette et stort tap. Hva skal jeg da finne på når jeg ferdes fra Grimstad til Orstad og omvendt. Det er radioresepsjonen som har drept mye av denne dødtiden, men de har også vært gode kamerater i mine mattestudier. Er det egentlig så trist? Ja, for den største humorkjempen i det norske land er borte fra sitt medium. De skal riktignok på tv til høsten. Men vi som er vant med denne humoren fire ganger i uka, kan få abstinenser når vi må nøye oss med en gang i uka. Det vil bli hardt, det vil felles tårer og de vil bli savnet.

Nå har p3 gått fra to til en god grunn til å høre på dem, men siden den ene gjenværende grunnen er musikken, og alt som spilles for tiden er Lars Vaular, MGP-tufser og en indisk svenske. Så reviderer jeg det til en halv god (eller en litt lunken) grunn til å høre på p3.

Det er ikke det at jeg ikke ønsker disse tre en stor fremtid på et litt mer anerkjent medium, men innerst inne håper jeg på at de vender raskt tilbake til radioen, slik som de har hintet til.

De vil bli savnet av mange.

Men det blir moro å se hva den norske befolkningen kommer til å utrette når flere hundre tusen nordmenn får fire timer til overs hver uke. For en ressurs!

Want some “snus”?

Jeg sitter og ser på “60 minutes” som har en reportasje om at de amerikanske tobakkprodusentene, som har begynt å selge snus. Under navnet “snus”. Den offisielle grunnen er at røykere skal kunne mette nikotinbehovet sitt på tross av røykelover og røykeforbud. Det er dette produsentene reklamerer for, men ekspertene meninger er todelte: Noen (stort sett professorer) tror at snusen kan erstatte røykingen som et sunnere alternativ, andre (stort sett helsefokuserte personer) synes ikke det er bra p erstatte et tobakkprodukt med et annet. Det er litt merkelig, fordi amerikanerene ser på snusen som noe nytt og friskt, som er bedre for helsen enn røyking. Plutselig er røyking blitt storeslem og snusing har blitt “det som alle de kule gjør”. De hevdet til og med at du ikke kunne se om noen har snus under leppen eller ikke. Riktignok hadde de bare porsjonsnus, men det er ikke vanskelig å se det heller. Det er litt interessant å se ferske reaksjoner på et produkt vi har hatt så lenge.

USA har med andre ord et tobakkmarked av en annen dimensjon i Norge. Og det på grunn av en grunnlov som sier at en hver mann skal få gjøre som han vil? En kardemommelov extreme altså.

Dilemma

Vinteren er noe sørlendinger ikke har et særlig kjært forhold til, men nå som solen titter frem begynner de å prate om ting de kan og elsker.

Her i sør er det bare en ting som betyr noe når snøen har forsvunnet: BÅT. Har du tatt båtførerkurset? Hva er egentlig reglene i år? (Og viktigst av alt) Har du båt? Så som en Jærbu som har jeg ikke så mye å bidra med. Det hender titt og ofte at jeg må forklare at på Jæren har vi mye sjø, men hele kystlinja er full av langgrunne strender og svaberg, rettet mot åpent hav. Altså ikke en optimale forhold for småbåtentusiaster. Og sørlendingene forstår jo det, men mister litt av glansen i blikket når tanker kommer innpå et liv uten båt.

Men det vet jo alle.

Men det kanskje ikke alle vet er at sørlendingene er en gjeng med hobbyfiskere. Nå når solen titter frem kommer de tassende med hver sin fiskestang, som de selvsagt husker modellnavn på, og finner seg ei vik og slenger ut det som er av dupper, kroker og snører. I denne anledning deltok jeg i dag i en samtale om fisking. Og de lurt nok en gang på om vi ikke fisket på Jæren. Da måtte jeg fortelle at de to nærmeste vannene vi har er et næringsrikt (Frøylandsvatnet) og et næringsfattig (Ulvatjødn). Og sjøen er, som tidlige nevnt, bare langgrunne strender der jeg aldri har sett en eneste fisk. Vi har riktignok figgjoelva, men den skal bades i. Ikke fiskes i. Etter denne vittige kommentaren ble seg servert matte blikk, før de fortsatte å diskutere hvor gode bremser de hadde, hva som var en god brems, størrelse på dupper og en hel del andre ting jeg ikke har peiling på hva er. Så der falt jeg ut.

Så det ser ut for at jeg har blitt stilt ovenfor et dilemma: For å menge meg med sørlendinger må jeg enten kjøre båt eller fiske.

Den siste kan jeg leve.

Så med tiden blir jeg kanskje hobbyfisker i tillegg til “kanskje verdens nest beste spurter i slak oppoverbakke”.

offpiste-parkering

Som en slags replikk til Espens observasjon fra parkeringsplassene på UIS, har jeg en rekke vakre parkeringer fra Grimstads egen UIA-campus.

Alt som hummer kan...

...kan også VW.

Også har vi de ekstreme.

Og det skal sies at slikt skjer daglig her i Grimstad. En har til og med gjort det med tilhenger, men i dag var litt spesiell, i og med at omtrent alle fant ut at de skulle parkere “offpiste” fra klokka ti til tolv.

Bindersen er ikke Norsk!

Det ser ut for at hele Norge er feilinformert. Vi går med rak nakke fordi vi tror at “Vårt Norge” står bak den verdenskjente bindersen.

Men det er feil:

Johan Vaaler [...] er feilaktig blitt tilskrevet æren for å ha oppfunnet bindersen. Han søkte patent på en lignende papirklemme i Tyskland i 1899 og fikk det innvilget i 1901. Samme år fikk han også patent i USA. Det var neppe kjent for Vaaler og norske forbrukere at en mer brukbar binders allerede var utviklet og markedsført i utlandet under varemerket «Gem». Vaalers klemme var mindre funksjonell på grunn av at den siste runden på ståltråden manglet, og den kom derfor aldri i produksjon. I ettertid har nordmenn skapt en nasjonal myte om bindersen som en norsk oppfinnelse, og myten har også funnet veien til internasjonal litteratur.

Fra Wikipedia

Men Norge har noen oppfinnelser å vere stolte av. De kan du lese om i en av mine tidligere appeller om Norsk oppfinnerhistorie.

Skjærpings Norge, slutt å skryt av noe som ikke kan skrytes av!