Jeg synes det er på tide med en minnestund.
Norges land har på selveste nasjonaldagen, året 2010, måttet si farvel med radioprogrammet radioresepsjonen. Og det er litt trist. Konsekvensene for den gjennomsnittlige nordmann er kanskje ikke de største, men for meg, andre studenter og mennesker med ensformige og/eller ensomme jobber, er dette et stort tap. Hva skal jeg da finne på når jeg ferdes fra Grimstad til Orstad og omvendt. Det er radioresepsjonen som har drept mye av denne dødtiden, men de har også vært gode kamerater i mine mattestudier. Er det egentlig så trist? Ja, for den største humorkjempen i det norske land er borte fra sitt medium. De skal riktignok på tv til høsten. Men vi som er vant med denne humoren fire ganger i uka, kan få abstinenser når vi må nøye oss med en gang i uka. Det vil bli hardt, det vil felles tårer og de vil bli savnet.
Nå har p3 gått fra to til en god grunn til å høre på dem, men siden den ene gjenværende grunnen er musikken, og alt som spilles for tiden er Lars Vaular, MGP-tufser og en indisk svenske. Så reviderer jeg det til en halv god (eller en litt lunken) grunn til å høre på p3.
Det er ikke det at jeg ikke ønsker disse tre en stor fremtid på et litt mer anerkjent medium, men innerst inne håper jeg på at de vender raskt tilbake til radioen, slik som de har hintet til.
De vil bli savnet av mange.
Men det blir moro å se hva den norske befolkningen kommer til å utrette når flere hundre tusen nordmenn får fire timer til overs hver uke. For en ressurs!
0 Svar til “Kembotrist!”