Endelig!
Jeg må først av alt prise platekompaniet for utrolig god service og leveringstid over (eller under) alle grenser. Det er det lenge ventede og sterkt omtalte Splinter Cell: Conviction det er snakk om. Jeg fikk det levert i postkassen tre dager før det egentlig skulle slippes (for PC), slik at jeg kunne gå gjennom det og gi dere en anmeldelse til den reelle slippdatoen. Nei, det var ikke grunnen, men det ble en konsekvens. Grunnen er bare at platekompaniet består av utrolig koselige og omtenksomme mennesker. Og det skal nevnes at hver gang jeg har forhåndsbestilt noe, har jeg fått det før tiden. Og det har aldri skjedd noe annet sted. Aplaus for platekompaniet.
Så til saken.
Du har kanskje sett “spilldemoene” som har spunnet på youtube i et godt år nå (som jeg ikke klarer finne igjen), som viser hvordan du skal bruke folkemengden til å gjemme deg og hvordan du kan bruke omgivelsene til å slå motstanderne dine helseløse. Spillet er ikke i nærheten av det. Du kan smelle hodet til folk inn i diverse objekter for å “slå dem ut”, men det er lite kasting av bord og løfting av stoler. Og den hettegenseren som så ofte ble vist i disse demoene, den så jeg ingenting til. Attpåtil har ikke fokuset havnet på å gjemme seg i mengden. Ubisoft fant vell ut at det ikke var vits å lage Splinter Cell prikk likt Assassin’s Creed, bare fordi det slo ann, så de falt tilbake på at å gjemme seg i mørket er best for en litt slem “mr. good guy”. Dessverre er det for få ting som er som de en gang var og feil ting som har blitt endret på.
La oss begynne med hvordan ting fungerer.
I stedet for å snike deg inntil vegger og liste deg opp bak ryggen på folk, har du bare muligheten til å gjemme deg bak diverse ting, for å søke dekning. Og det er god funksjon for du kan lett hoppe fra en dekning til en ny dekning, uten særlig forvirring. Problemet mitt er at de har kuttet ut alt det andre gode. All snikingen er borte. Helt praktisk vil det si at i stedet for å bruke det gode gamle scroll-hjulet på musa til å nøye velge nøyaktig hvor fort du vil løpe, må du velge full fart eller snegletregt med shift. Og det hater jeg, for det var det som gjorde at du følte du hadde kontroll over Sam Fisher. Se for eksempel når du står stille, vet du aldri om Fisher kommer til å løpe eller gå når kommanderer ham fremover. I tillegg har de tatt bort friheten til å velge hva du skal gjøre når. Space (mellomromstasten) er en slags all-round-handlingsknapp. Du bruker den til hoppe, åpne dører, kikke under dører, bytte dekningsted og generelt velge ting. Det som avgjør hva du kan gjøre med denne ene knappen er hvor du er og hvilken retning du ser i. Skal du for eksempel hoppe opp til et vindu, må du stille deg under veggen, se opp og trykke på space. Det er kanskje en spimpel og tåpelig ting å savne, men jeg savner å kunne stå midt på en åpen plass og hoppe opp og ned og se ut som en tulling. Splinter Cell var aldri veldig “fritt”, men du kunne i det minste hoppe hvor du ville. Og jeg vil tro at etter Assassin’s Creed, kunne de implementert noe i Conviction. Spillet har blitt helt fritt for muligheter. Nå finnes det bare en måte å gjøre ting på og det er med pistolen.
Ubisoft har gjort en kjempetabbe og lagd verdens beste “stealth-spill” om til et rimelig dårlig skytespill.
Spillet er lagd ganske sømløst, det skal de ha ros for. Men igjen så fører det til at du mister følelsen av kontroll, ettersom du blir ledet fra video til video, avbrutt av heftige skuddvekslinger og grove overtalingskunster. Men denne sømløsheten gjør historien veldig sterk, noe som er et av de største plussene jeg kan komme med. Dette spillet summerer på en måte opp den personlige historien til Sam Fisher, noe som har ligget i bakgrunnen i de andre spillene. Fortelleren gjennom spillet er sjelden Fisher selv, noe som vises hvorfor i slutten. Alt i alt, ville jeg gjerne sett spillet som en film. For det er stor underholdning, men som et femte spill i serien av splinter cell, er jeg skuffet. Splinter cell er ikke det det en gang var. Samme hvor mye gladvold og grafisk oppussing som blir gjort. Spillet er også ganske kort, det tok meg ca. ti timer å feie gjennom historien, noe som er snaut, selv om det finnes tre vanskelighetsnivåer og mange onliemodes. Men jeg klarer å tilgi det korte spillet på basis av at å dra ut en allerede god historie, ikke er et godt triks. Så jeg velger å rose dem for å være modige nok til å ikke vike fra et godt lagd manus.
Spillet er det fineste, mest møysommelige jeg har vært borti, men det blir mer som en film, der du får trykke på avtrekkeren.
For å kort beskrive grafikken i dette spillet på den mest nerdete måten jeg kommer på, så har jeg nylig kjøpt en ny data med i7 prosessor, HD-skjerm og grafikkort som uten problem klarer høyeste kvalitet i Fallout 3 og nest høyeste i CODMW2. Og da snakker vi HD-oppløsning. Men Conviction tvinget dataen min ned i oppløsning og de laveste grafikkinstillingene. Og likevel lagger det innimellom. Jeg har en teori om at det er temperaturen på dataen som gjør det, for i teorien skulle det ikke være noe problem. Senere skal jeg prøve det på en stasjonær med litt dårligere spesifikasjoner, eventuelt spille i kjøleskapet.
Anbefales det? Ja, på konsoll. Da er du sikker på at det vil kjøre noge lunde stabilt.
Kommentarer