“A revolution in parody-inspiration”

Det kan se ut som om jeg har tenkt å gå til krig mot Apples iPad, men det er bare en tilfeldighet. Tilfeldigvis har to av de humoristene jeg følger lagd noen rimelig festlige kritikker mot iPad.

Norske medier har priset hvor nyskapende Apple har vært i skapelsen av iPad, og så snart pressen sier noe, sier Nytt på Nytt det motsatte. Se sendingen som var på fredag (29.01.10), den er full av humor på Apples bekostning.

En annen som kastet seg over iPad er Collegehumor som jeg har omtalt tidligere. De har parodiert Apples promo-video av iPaden. Den er ikke lagt ut på youtube, så dere får følge en link.

Og det er jo forståelig. Apple har lagd et produkt som er fryktelig lett å parodiere, samme hvor bra det viser seg å være.

(tittelen er sitat fra filmen til Collegehumor.)

Musikk med posten

I dag fikk jeg et nytt album i postkassen. Det er laget av alles favoritt-førstegitarist i Kaizers Orchestra: Geir Zahl, her under navnet Uncle Deadly. Albumet Monkey Do slippes på mandag, men Platekompaniet.no er utrolig koselige og sender tingene ut litt før de slippes i butikkene. Derfor har jeg den i dag, to dager før lansering.

Det er en fin og realtivt rolig plate med sånn midt på treet rock-pop-country-låter. Jeg synes coveret og albumlayouten er utrolig kul:

Jeg er en stor tilhenger av Kaizers Orchestra, men har egentlig ikke blitt helt fan sideprosjektene til verken Geir, Terje eller Janove. men nå var det på tide å gi Geir en sjanse. Såpass har han gjort seg fortjent til.

(Sånn forøvrig, så skrev jeg det ovenfor bildet på iPhonen min, og tok ogsp bildet med den. Resten skrev jeg på iPhonen min, gjennom PC-en min. Hvorfor? Fordi jeg kan, selvsagt!)

Dell Studio XPS 16

2010 er ikke skapt for en G4 Powerbook og omvendt. 1,5 GHz PPC prosessor er klarer ikke drive mye i disse dager. Egentlig sliter den med det meste. Så det var på tide å oppgradere laptopen min. Og trist som det er det ikke en Macbook Pro. Det skulle gjerne vært det, men det ble det altså ikke. Så jeg tenkte jeg skulle prøve ut en ny type datamaskiner.

Jeg har gått til innkjøp av en Dell Studio XPS 16, et udyr av en datamaskin. For å ikke kjede de uinteresserte skal jeg prøve å holde meg til et minimum av nerdeinformasjon, men litt må til:

• Prosessor: Intel Core i7-720QM, 1,6Ghz
  Viss du ikke vet hva en i7-prosessor er forstår jeg om du tror jeg har gjort et bomkjøp. For 1,6 er ikke veldig mye høyere enn 1,5. Men denne i7-prosessoren er litt spesiell. Den kjører fire kjerner på 1,6GHz, men om nøden skulle være stor spriter den seg opp til 2,8GHz. I tillegg, om du skulle multitaske i mange dimensjoner har Intel lagt ved et program som lager fire ekstra kjerner. Slik kan du raskt og sømløst kjøre mange programmer samtidig. Jeg har ikke testet den så veldig, men den klarte Fallout 3 i Full-HD med høyeste grafikk-valgene.
• Skjerm: 15,6″ Full-HD WLED
  Det er litt drøyt med Full-HD på en 15,6″ laptopskjerm. Jeg full-HD på min 24″ BenQ PC-skjerm og jeg har det på Mitsubishien som leverer 109″. Full-HD på laptopen er fint når du vil se film og spille, men til vanlig blir det litt drøyt liten skrift. Heldigvis er det lett å zoome i Firefox. WLED er også ganske spennende. Det gir en fryktelig lyssterk skjerm. Jeg har stilt lysstyrken på det laveste av 15 nivåer, for å ikke bli blendet.

Ellers har den et skjermkort som kjører det meste av spill til det ytterste, samtidig som den har HDMI-out. Dette sammen med en Bluray-drive er en god kombinasjon. Den har lys over alt hvor det går an å få lys og innganger og utganger nok for meg. Den kjører stille og har brukbar batterilevetid. Det som er litt dumt er at den blir litt varm så den er ikke aktuell i bokstavelig bruk som laptop. I tillegg har den bare 2 meter lang strømkabel og det er ikke særlig langt. Det er litt kipt av Dell synes jeg.

Det er en fryktelig god datamaskin som gjør jobben jeg ber den om raskt og effektivt, men jeg må innrømme at det var en mac jeg hadde tenkt meg. Men når du har en Full-HD projektor som gir bilde av himmelske divisjoner, er det kjekt å kunne utnytte det med alt bluray har å gi. Men jeg sitter og håper på at om et år har Apple funnet en løsning og har laget de beste og mest stabile blurayspillende laptopene noen gang. For det kreves faktisk litt kraft for å kjøre en bluray.

Men jeg føler meg veldig sofistikert med en Dell fremfor meg. Det kommer av at topplokket er 1/4 skinn. Og der rimelig spesielt å dekorere en datamaskin med.

Nytt fra Apple

Tidenes største iPod touch er vist frem for noen få halvtimer siden. Den går under navnet iPad og er en ultratynn iPod touch med 9,7 tommers LCD-skjerm. Hva skal den brukes til? Ikke lett å si, men Steve Jobs satser på at det skal bli et tredje produkt vi “bare må ha” i tillegg til smarttelefonen og laptopen.

Min mening? Jo ingen ting er bedre enn en tablet, til å gjøre raske og enkle jobber på. Men jeg ville hatt en modifisert versjon av OS X på den og ikke en modifisert versjon av iPhone OS. I tillegg hadde jeg ofret litt tykkelse for et par usb-porter, mulighet for ekstern skjerm og kanskje en cd-rom. Så egentlig vil jeg ikke kalle iPaden en tablet, som jeg ser for meg er en kompakt laptop med touchskjerm i stedet for tastatur og alt det tullet. iPad er en ting mellom en ebokleser (f.eks. amazon kindle) og en iPhone. Men det kan bli spennende å se hva av tredjeparts programvare som kommer.

Men denne keynoten (som det av og til kalles) avslørte et par ting for lite. Jeg har sittet og håpet på HDMI og bluray til MacBook Pro. Det er snart på tide. Apple lanserer sine datamaskiner som multimediamaskiner, men uten HDMI og HD-kompatibilitet er de ikke konkurransedyktige på det markedet. “Jamen, det finnes omformere fra mini-DVI til HDMI” er kanskje tanken din. Men det hjelper ikke. HDMI er en genial tilkobling som sender både bilde og lyd i topp kvalitet. Men det klarer ikke DVI og mini-DVI, altså kan ikke en mac sende lyd gjennom HDMI. Og mangelen på bluray er også et savn, men ikke på langt nær så viktig. Så med mindre Apple ikke gjør den oppgraderingen i det stille i løpet av kvelden, er det ikke mye “goodwill” å hente fra meg.

Samtidig har jeg ikke spesielt lyst å stille krav til Apples maskiner. For Apple lager sine macer av komponenter som i sin kombinasjon utgjør underverker innen stabilitet og batterilevetid (7 timer er helt sykt for en vanlig laptop). Om de så skulle oppgradere grafikkort til å kjøre Full-HD, blir maskinen varmere og bruker mer batteri. Dette puslespillet med brikker som stabilitet, effektivitet, brukervennlighet, ytelse, batterilevetid og kvalitet er det ikke mange dataprodusenter som får til. Men Apple har klart dette rimelig bra de siste fire årene. “Never change a winning team” sies det, men om ikke Apple slutter å være så stae og følger HDMI-bølgen vil de en gang slutte å vinne. Men kjenner jeg Apple rett, vil de sannsynligvis finne opp en ny standard som er bedre enn HDMI, for å kjøre sitt eget løp. De har en tendens til å gjøre slikt.

Men alt dette vil fremtiden vise.

Informasjonsalderen

Jeg sitter og ser på Spesialstyrken på TV-Norge og tenker at det hadde vært greitt med en kar, slik som de har der, som sitter beredt for å søke etter hva du enn skulle ønske å vite.

Jeg står i butikken og ser på en tastatur. Men ofte er de billigere på nett, selv om tilgjengeligheten ikke alltid er der. Så jeg tar meg til øret, glimrer litt til siden, tar på meg det alvorlige uttrykket og sier i mikrofonen: “Jonny, ser du prisen på et G11 tastatur?” også får jeg et svar, rimelig kjapt og rimelig greitt. Senere står jeg og snakker med en kar og faller innom et samtaleemne jeg ikke vet så mye om, slik jeg ofte gjør. Så i stedet for å gjette og anta, kan jeg snu meg nitti grader, ta meg til øret og si: “Jonny, kan jeg få fortløpende informasjon om OL i Vancouver?” så er det hele løst.

Det var vel kanskje noe slikt som var tanken da 3G, smart-telefonen (derav navet kanskje) og iPhonen ble oppfunnet. Tilgjengelighet. Det har alltid vært fokuset, men på for 20-30 år siden var det viktige folk som skulle være tilgjengelige. I mine barneår skulle plutselig alle være tilgjengelige. Om ikke mange år er det informasjonen som står i tilgjengelighetsfokuset. Slik at vi kan videreføre hele internettgenerasjonen, til en ekstrem variant.

Jeg vokste opp med søkemotorer. Jeg liker å tenke at før meg brukte folk leksikon, leste i aviser og spurte folk, hvis det var noe de lurte på. Jeg har har brukt hele min ungdom til å “google” alt det et menneske kan lure på. Og nå som wikipedia og andre store leksikon er tilgjengelige på mobilen, over alt, vil vi være fulle av umåtelig mye informasjon over alt hvor vi går.

Jeg er sikker på at den kommende generasjonen vil behandle internett på samme måte som jeg behandler mobilnettet. Internett vil være over alt, i alles lommer og det vil være så skrekkelig billig at til og med 13 år gamle msn-jenter får bruke det.

Men jeg liker fremdeles tanken av å ha en person beredt som kan fortelle meg hva jeg vil, når jeg vil. Men om det er riktig utnytting av ressursene, å la alle mennesker ha en egen person til å informere dem. Teknisk sett er det umulig, men det hadde fremdeles vær veldig fint.