Best of…

Rett før julefeiringen stakk Kaizers Orchestra av med seieren i p3s kåring av tiårets beste norske låt. Seierherren var Ompa til du dør, men luskende rett bak, blant topp fem, kom Maestro og Kontrol på kontinentet. Og det er vell og bra. Men det kåringen egentlig viser er at Kaizersfansen er best til å mobilisere seg. Personlig synes jeg ingen av sangene er Kaizers beste.

En av mine favoritter er Evig Pint. Først og fremst fordi det er en rå sang, men også fordi den har en heftig rå musikkvideo. Men fremfor disse kommer de mer glemte og gjemte sangene som ligger på album i begrensede opplag og på singler i 1000-klassen på qxl.no. Der har vi D-dagen, for dens hard-rockpreg og lille touch av Skambankt (inkarnert i Terje Winterstø Røthing). Ved siden ligger en sang som er så kort at den er over før du får lagt merke til den. Sangen heter Sorti og er knasende god.

Men ruvende helt på topp heter Dieter Meyers Inst. Hvorfor?
Jo, for det er en sang som inneholder alt, og har suksess med nettopp det. Den begynner som en ballade, går over til en det Kaizers er kjent for; taktfast uorden, og ender opp i et manisk skrik, ulikt alt du noen gang har hørt. Om du liker det er ikke så nøye. Jeg gjør det, og grunnen er at musikken speiler historien. Historien om en mann som gjør seg sinnsvak for å få tilbake alt han har mistet og alt han levde for. Det er en gammel kjærlighetsklisje, men i ny drakt. Det er en fantastisk sang, både som tekst og som musikk. Og det er en viktig sang i Kaizers historie. Jeg anbefaler deg å finne ut hva sangen handler om i detalj. Det er er spennende reise.

Det er nok neppe den låten som representerer tiåret 2000-2010, men det gjør ikke Ompa til du dør, Maestro eller Kontroll på kontinentet heller. Det er nok noe synthpop-R&B med mye spill på sex som må til for å beskrive hva vi har måttet li oss gjennom. Men Dieter Meyers Inst. er den beste sangen Kaizes Orchestra har kommet opp med, etter min mening, og Kaizers Orchestra er Norges beste band, etter min mening, så konklusjonen er at Dieter Meyers Inst. er tiårets beste norske låt, etter min mening.

Design over brukervennlighet?..

…Nei, ellers takk!

Her 25 år med datamus fra selskapet som var først ute med sensasjonen. Men som siden ikke har klart å komme opp med en mus som ikke gir brukeren leddgikt og varmt hode.

De er/var fryktelig innovative, men alt vi vil ha Apple, er en som er god å holde i, presis på mange overflater og et lass med knapper du kan egendefinere. De har lagd et lass med gode datamaskiner og operativsystemer, ipoder, iphoner og programmer. Men en brukbar datamus er noe de ikke har fått til. Så får vi gå de neste 25 årene i møte med et håp om at ting kan endres på den fronten.

(Takk til uvitende flickr-bruker for bildene. Anbefaler å kikke litt i galleriet hans. Han har mange dypdykk i glemte apple-skatter fra 80- og 90-tallet.

God Jul!

I det siste har jeg, på grunn av eksamensøving, lange reiser og generelt mye tid til overs, fordypet meg i Radioresepsjonen. Og jeg har alltid trodd det var mye sær humor, noe som det også er, men det er ganske morsomt. Det som fascinerer er at de på tross av all galskapen har en struktur og en fast væremåte. Anbefaler det en dag du skal øve til en matteeksamen.

Nylig hørte jeg Radioresepsjonens egen julesang: “God Jul” av Tore Sagen. Den er fantastisk og den er nedenfor, ved hjelp av youtube.com

Med Tore Sagen på Gitar og Vokal. Steinar Sagen og Bjarte Tjøstheim korer og Bjarte Tjøstheim viser en dans mot slutten.

Eventuelt kan du laste den ned HER som mp3, og lære deg å spille/synge med HER.

Så med dette nytter jeg anledningen til å ønske akkurat deg en riktig god jul.

Et hav av meninger

Geir har det siste døgnet gjort seg opp en hel del meninger og laget seg en form for konklusjon for hver av disse meningene. De skal presenteres i pyntelig rekkefølge. Ikke i system, men pyntelig:

Hans Erik Dyvik Husby også kjent som Hank von Helvete, har vært i blesten denne uka. Først og fremst fordi han er delaktig i to julesanger, den ene med Carola og den andre med Maria Solheim. I tillegg har han inntatt scenen som Jesus, i den ene musikalen som handler om Jesus. Og når talkshowverter først drar ham frem i lyset, blir det snakket om en del andre ting også. Først og fremst har jeg lagt merke til at han er en meget spesiell kar med noen alternative syn på legemidler og en finger inne i scientologigjengen. Konklusjonen min i dette tilfellet er at han som, har vært gjennom og er på veg gjennom så mye rart, har mange gode verdier. Til å ha tilbragt så mye tid i rampelyset med bar overkropp, er en han en person med overraskende mye bra på hjertet.

Jon Olav Nilsen og Gjengen har plaget oss i et halvt år med sine hitter av forskjellig slag. Der de fleste har til å felles å egentlig være ballader. Jon Olav Nilsen ser ut til å være beinhard, men han ender likevel opp med et debutalbum proppet av ballader. Og det nevnte albumet har roset til skyene. Og hvorfor har det det? Fordi han synger på bergensk? Eller fordi han drar musikk som vi allerede har en halv millimeter lenger? Og jeg tror kanskje det er det siste. Personlig har jeg ikke klart å venne meg til lyden av melodisk bergensk. Ikke at jeg har prøvd nevneverdig, men det er mer en r-ene som skarrer for meg. Men den har likevel sneket seg til topps på Lydverkets kåring av årets norske album. Så konklusjonen er at noen må like dette, men jeg forstår ikke hvem.

Faget 3D-modelering (MAS127) er tydelig vis så lett at tegningene vi skal gå ut ifra lages vanskelige å forstå og rett og slett dårlige, slik at ikke alle får toppkarakterer. Det var vel en konklusjon i seg selv, like mye som det var en mening.

Kvad var noe av det hippeste som var på 900-tallet. I hvertfall i følge Roy Jacobsens Frost. Hovedpersonen Torgest, eller Gest som han bare kalles fordi han er så liten av vekst, har det med å slenge fra seg kvad i tide og utide. Virker som om de syntes vanlige historier var for kjedelig. Så alt som skulle fortelles skulle lages kvad av først. Konklusjonen her ble avslørt i første setning: Kvad var noe av det hippeste som var på 900-tallet.

Vin Diesel har fortid som storspiller av nerdekomplekset Dungeons and Dragons. Enkel og grei ordforklaring er: Det er den eldste formen for rollespill. Du er karakteren din, og grafikken må du se for deg i hodet. Det er tre bøker med regler og alt bestemmes av en haug forskjellige terninger. Men gøy er det helt sikkert. Konklusjonen her er egentlig ikke en konklusjon, det er bare noe som overrasket i det sekundet jeg hørte det. Verdens mest macho mann, sannsynlig vis delt med Arnold Schwarzenegger, brukte store deler av sin ungdom på å spille det mest nerdete “spillet” som eksisterer.

Det var det. Nå er det to netter, en eksamen og en husvask igjen før jeg vender nesa mot hjemlige trakter.

Is

Det er veldig mye morsommere å gå ut med søppel eller å hente posten, når det er en islagt bakke mellom deg og søppeldunken/postkassen.

Og det er mye koseligere når det hele toppes med snø.