Så lenge klarte jeg å vente. Nå har jeg skaffet meg en iPhone. Og når jeg først fikk fingeren ut, fulgte jeg det gode ordtaket: “Whats worth doing, is worth overdoing.” Så jeg gikk til innkjøp av en 32GB iPhone 3GS. 32GB, fordi jeg har fyllt opp min 16GB iPod touch, og hadde bruk for mer plass. Mange kjøper 16GB versjonen fordi de ikke har klart å fylle 8GB versjonen sin, men det er ikke tilfelle hos meg. Så nå skal jeg klare å proppe en hel del innpå den. Og grunnen til 3GS var at noe annet ville vært dumt. 3GS er faktisk fryktelig mye raskere en for eksempel første generasjons iPod touch. En seriøs test er gjort, men fakta velger jeg å ta avstand fra, på grunn av for mange og uklare variabler.

Det jeg først av alt har lagt merke til er at det er gøy å sende meldinger. Å sende meldinger på iPhone er gøy. Å se de grønne og gråe snakkeboblene poppe opp, er helt uten sammenligning. Og denne enkle måten å holde orden på meldinger på, er ingenting annet enn genialt.

Mer har jeg ikke å si, annet enn at jeg beklager påstander om posten var her. Så beklager jeg påstanden om at det bare var en drøm. For slik det var, var at posten var skrevet, men den ble publisert “privat”, altså bare for meg. Men her er den. JEG HAR FÅTT IPHONE! Nå er det offisielt.