Det er gode tider for tiden.

Vi har fått årets første klementiner i hus. Det er lite som lukter mer jul enn hendene dine etter du har skrelt en klementin.
Så i den anledning skal vi har en lite faktastund, fritt sitert fra Wikipedia.no.

Klementinen er en sitrusfrukt. Den er en krysning mellom mandarinen og pomeransen. Krysningen ble gjort av en munk med navn; Père Clément, fra Algerie, i 1890. Den forveksles ofte med mandarinen, fordi de er prikk like, men i dag er det klementinen som dominerer småsitrussalget i Norge. Mandarinen forsvant fra det norske markedet en gang på 90-tallet. Marinen finnes i dag, bare på hermetikk i Norge.

Spanske, marokkanske, korsiske og sør-afrikanske produsenter har nå gjort det mulig å få klementiner året rundt, så teknisk sett er det ingen spesiell “klementinsessong”, men i Norge blir klementinene vanligvis kjøpt (fra Spania og Marokko) i perioden oktober – februar, men finnes også resten av året. Smaken og lukten egner seg derimot best rundt juletider.

Klementinen ankom Norge i 1963 og har blitt en suksess. Den forbindes med den norske jula og hvert år importeres det rundt 20 000 tonn klementiner, og store deler av disse rundt juletider. Her nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg klementiner i året. Hver andre av disse nordmennene tror det er 5 kg mandariner de spiser. Det viser i hvertfall en undersøkelse fra SSB for Bama.

Den beste lagringstemperaturen for klementinen er 5-10°C og den holder rimelig godt på fruktfatet. Klementinen er en av de søtere sitrusfruktene, men inneholder ikke like store deler C-vitaminer som appelsinen. Klementinen spises som regel ene og alene, men den kan også brukes i fruktsalater og sauser. Ellers kan den lages saft av.

Klementinen er egentlig steril. Den har ikke “steiner”, men den dyrkes ofte på store plantasjer sammen med andre sitrusfrukter som sitron, som har “steiner”. Når biene flyr fra tre til tre og befrukter, hender det at de har hvert innom et sitronblomst før de kommer til klementinblomsten. Får du en klementin med steiner i, får du skikke en tanke til bonden og biene.

Det er ikke det samme å gå på universitetet. Nå er det slutt på å belære medelever med “semi-unyttig” kunnskap gjennom presentasjonsformen “fremføring”. En kjip ting for mange, men en glimrende måte å føle seg overlegen 29 andre jevnaldrede. Det savner jeg litt, så da belærer jeg heller dere. Den eneste forskjellen er at jeg denne gangen sa ifra om at jeg “siterte fritt” fra wikipedia. Det pleide vi ikke innrømme på ungdomsskolen og videregående.