I går så jeg filmen RocknRolla som var episk. Det finnes mange Tarantino-fans det ute, men jeg har aldri fått helt sansen for filmene hans. Derimot har Guy Ritchie klart å lage, ikke mindre enn, tre filmer som topper min “uoffisielle filmrangering“. RocknRolla inkludert. Og på måten sistnevnte sluttet på er det ganske tydelig at det sannsynlig vis blir en nummer fire. Ritchie skal på ingen måte undervurderes. Han er kanskje ikke den mest allsidige regissøren, siden har stort sett bare har en “type” filmer han lager, men det finnes ikke grenser for hvor bra disse filmen er.

RocknRolla er til forveksling lik hans tidligere filmer, men denne skiller seg på også veldig ut. Bare for å gjøre vage avsløringer vil jeg si at den tror er sjefen, ikke er det, den andre som potensielt kunne vært sjefen er ikke sjefen han heller. Den som styrer showet er den som får kontrollen de siste minuttene. Og på grunn av disse siste minuttene gleder jeg meg som en unge til “The Real RocknRolla”.

Etter å ha lest litt rundt temaet har jeg også funnet ut at det er snakk om en 3-er…

Forøvrig blir det spennende å se Sherlock Holmes. Hvordan Ritchie gjør en film som allerede har en historie. Det kan bli fryktelig kult det også.