Her kommer et merkelig utsag: Eksamen i kalkulus var lett!
Men jeg gjorde uhorvelig mye feil. Jeg velger å skylde på at jeg klarte å “snu døgnet” eller rettere sagt forskyve det med en fjerdedel. Så jeg fikk bare snaue halvannen time søvn før eksamen.
“Hjernen tenker bra etter lite søvn.”
Myth busted!
Den tenker til og med så dårlig at den klarte overbevise seg selv om at de åpenbart gale svarene var riktige. Jeg flau på mine egne vegner og vil absolutt ta den om igjen…
Dette er en måte å dele filer på.
Du kan dele mellom PC-er og mellom personer.
Du kan for eksempel dele filer mellom PC-en din, macen din og iphonen din, ekstremt enkelt (drag and drop), og så eventuelt dele en enkelt fil ved hjelp av html, eller en hel mappe med noen utvalgte.
Det er noe jeg kan se for meg blir utrolig nyttig for meg som har to datamaskiner og en iPhone som er jevnlig i bruk. I tillegg kan du lage en fellesmappe sammen med andre brukere, slik at du kan dele mange filer sammen med en gruppe, noe som er veldig aktuelt i skolesammenheng.
Du får 2 GB gratis, + 250 MB ektra om du bruker linken nedenfor:
https://www.dropbox.com/referrals/NTMxMTE4NjQ5
Det er verdt å prøve ut, eller i det minste ta en titt på…
I studielivet her på Sørlandet blir det en del brett- og kortspill. Og en av kortspillene det går mest i er amerikaneren. Den finnes lite som er så spennende som å spille om ære med en gjeng konkurranselystne medaldrende. Og det som er så fint å se er at hele barndommen min med hyppig spilling av amerikaneren og presidenten, gir uttelling. Jeg briljerer i amerikaneren. Presidenten også, men det skulle bare mangle når alle absolutt skal gjøre om halve kortstokken til jokere. Presidenten skal spilles uten noen jokere. Alt annet er tåpelig og alt for lett.
Men tilbake til amerikaneren. Vi spiller som regel fem stykker på en kortstokk. Og det viser seg at det er det jeg er best til. Da har vi 10 kort hver og to i potten. Det er litt trist, fordi potten hjelper nesten aldri, men det er litt gøy også. Det er i denne settingen jeg hadde mitt glansøyeblikk over alle andre øyeblikk. Jeg meldte 10 av 10 (aka. amerikaneren) og klarte det også. Riktignok hadde jeg gode kort (9 av 10 i en sort), men det siste paret ble tatt av makkeren min, som tilfeldigvis hadde esset i den sorten jeg hadde mitt siste kort i. Flaks kan du kalle det, men jeg velger å kalle det et produkt av erfaring og ferdigheter. Og om du ikke forstår hva som er så stort, så må du spille mer amerikaneren. Jeg har aldri sett det skje, og jeg har spillt over gjennomsnittet mye amerikaneren. Det kuleste av alt var at det var den siste runden og det var det som gjorde at jeg vant totalt.
Og om ikke dette var nok så vant jeg gangen etter dette også. Det var samme settingen, siste omgangen for kvelden, men da spillte vi med 12 kort og jeg meldte 10 eller 11. Og det som er så magisk med disse siste omgangene er at det er den som er villig til å lengst som får det. Den som tar den største risken som får uttelling. Og min filosofi er at når det er så jevnt at om du ikke får disse poengene så vinner du ikke, da er det bare å kjøre på. Skal du først ikke vinn, kan du like gjerne komme sist. Så jeg tenker meg om og kaster meg uti det. Og to av to ganger har jeg overrasket meg selv over alle grenser.
Så nå når jeg er kjepphøy som aldri før, må det bare bli sagt:
Jeg briljerer i amerikaneren!
I dag skal jeg anbefale et band, noe som er en raritet.
Jeg skal presentere et band som ikke er Kaizers Orchestra, noe som stort sett aldri skjer.
Det heter “Florence + the Machine” (les. Florence and the Machine) og besitter sjangere som pop, soul og indie. Bandet består av Florence, som synger, og “the machine” som er, ja, maskineriet. Hun har en vanvittig stemme og lager en stemning som er uten sidestykke. Om du av og til hører litt på P3, kan det hende du har hørt Rabbit Heart (Raise it Up) som gjorde meg oppmerksom. Men etter at jeg gikk til innkjøp av hele CD-en, fant jeg perle etter perle. Som… perler på en snor: Blinding, My Boy Builds Coffins, Cosmic Love, Drumming Song og Dog Days Are Over. Og resten ligger langt over kravene jeg stiller. Så det faktum at hun har klart å få så mange bra sanger på debutalbumet, gjør at jeg gleder meg til å høre det enste. Det som er med musikken hennes er at den høres spesiell ut når en sang starter og blir bare mer og mer spesiell. Men midt i denne prosessen går musikken fra å bli rar til utrolig bra. Men den sangen jeg synes er best finnes ikke på almektige Spotify, men den finnes her på itunes og heter Swimming.
Det er herlig å høre på. Jeg kan ikke forklare det men følelsen jeg får når jeg hører “Florence + the Machine”, er en annen versjon av hva jeg føler når jeg er på konsert med Kaizers. Det kan nesten beskrives som stolthet, men jeg er ikke filosof og har ikke tid til å bli det, så jeg får la det henge i luften. De som vet hva jeg skriver om, vet hva jeg mener. Det går ikke ann å beskrive det helt.
Avslutningsvis vil jeg komme med noen ord fra Florence og sangen Kiss with a Fist:
A kick in the teeth is good for some.
A kiss with a fist is better than none.
Så lenge klarte jeg å vente. Nå har jeg skaffet meg en iPhone. Og når jeg først fikk fingeren ut, fulgte jeg det gode ordtaket: “Whats worth doing, is worth overdoing.” Så jeg gikk til innkjøp av en 32GB iPhone 3GS. 32GB, fordi jeg har fyllt opp min 16GB iPod touch, og hadde bruk for mer plass. Mange kjøper 16GB versjonen fordi de ikke har klart å fylle 8GB versjonen sin, men det er ikke tilfelle hos meg. Så nå skal jeg klare å proppe en hel del innpå den. Og grunnen til 3GS var at noe annet ville vært dumt. 3GS er faktisk fryktelig mye raskere en for eksempel første generasjons iPod touch. En seriøs test er gjort, men fakta velger jeg å ta avstand fra, på grunn av for mange og uklare variabler.
Det jeg først av alt har lagt merke til er at det er gøy å sende meldinger. Å sende meldinger på iPhone er gøy. Å se de grønne og gråe snakkeboblene poppe opp, er helt uten sammenligning. Og denne enkle måten å holde orden på meldinger på, er ingenting annet enn genialt.
Mer har jeg ikke å si, annet enn at jeg beklager påstander om posten var her. Så beklager jeg påstanden om at det bare var en drøm. For slik det var, var at posten var skrevet, men den ble publisert “privat”, altså bare for meg. Men her er den. JEG HAR FÅTT IPHONE! Nå er det offisielt.
Kommentarer