Tiden går fort i Grimstad. Det blir ikke mye tid til overs for blogging, men i gjengjeld blir det mye bra når det først kommer. Jeg har lyst å fortelle litt om mitt møte med universitetet.
For å gjøre en veldig lang historie kort har det tatt meg gode tretten år for å forstå hvorfor vi bør notere i timene og gjøre lekser, selv om vi ikke må. Nå gjelder det bare å gjøre det jeg har funnet ut. Den første uka på UIA var interessant. Det første vi gjorde var å dele opp i kolokviegrupper, eller bare grupper om du ikke er så nøye på slikt. Disse gruppene skulle være et verktøy for å motivere hverandre i faget Calculus, som har en bok av den typen som deprimerende å bare se på. For at dette skulle fungere matet de oss med forelesninger om studiestrategi, gruppepsykologi og gjenerell kunnskap om hjernen og måten den jobber på. Utrolig interessant. Det er litt ekstra fint å se at foreleserne har en interesse for faget og for å formidle det på best måte. I tillegg er interesserte i om vi står eller ikke. Jeg ble litt overveldet. Det var noe annet enn jeg forventet og er vant med. Jeg håper bare det holder seg slik.
Det tok meg fem dager på universitetet før noen fortalte meg hva studiet mitt går ut på. Jeg hadde en anelse, men ikke mer enn det. Men her kommer den enkle definisjonen av et mekatronisk produkt (dvs. det jeg husker av den):
Elektronikk og programvare integrert i et mekanisk system.
Så tenk deg godt om. Hvor mange produkter kjenner du som er mekaniske, men som har en datamaskin som styrer seg, ved hjelp av elektronikk og sensorer? Det er ganske mange. Og det er dette jeg skal bruke livet mitt på. Det blir spennende og det er godt å ha noe konkret å jobbe mot. Og etter et par timer matte, ser jeg ikke så mørkt på det lenger. Det skal gå. Jeg må bare jobbe som juling.
Så livet er godt som student, ting ramler på plass og livet i Grimstad er til å leve med.
0 Svar til “Raport fra UIA”