Livet for øyeblikket hastet så fort forbi meg at jeg nesten ikke har fått til å smake på det, hilse på det og se hva det har å by meg. Jeg har tilbrakt den siste måneden med en slags jobb-sove-syklus, med overvekt på jobbing. Jeg har jo vært forberedt, men det har vært hardt. Det sies at ting skal avsluttes med et smell. Og det har jeg sannelig gjort. Helgen som nylig er over begynte med en kveldsvakt (15:00-21:30) på fredag. Den ble fulgt opp av en tidlig morgen, en sen kveld og en lang lørdag (08:15-21:30). Dette ble fulgt opp av en enda tidligere søndag, men heldigvis en tidligere kveld også (07:15-20:15). Og om ikke det var nok, hadde jeg en dagvakt i dag også (07:30-14:00). Det har definitivt vært en hard helg. En hard helg av den typen som du bare kjenner etterpå. Det vil si nå. Nå har jeg en fridag, en dagvakt og en kveldsvakt igjen før jeg skal raske sammen alt jeg eier og ta det med meg til Grimstad. Det blir herlig på sin måte, men det blir litt kipt også.

Å pakke er en ting jeg aldri har likt, men dette er DEN pakkingen. Verstingen. Så jeg ser litt mørkt å gjøre det. Det høres kanskje ut som om jeg ikke har begynt, men jeg har fylt en eske med cd-er og bøker. Nå gjenstår bare det kjæreste: datamaskiner, høyttalere, kabler og andre dingser. To av hver sort. Det hele skal raskes med på leting etter noe å leve av. Forhåpentligvis finner jeg det i Grimstad.