For godt over ett år siden forkynte jeg at jeg av ren dårskap hadde utviklet instinktivt hat ovenfor en av mine favorittsanger. (du kan finne den her.) Det var ett sant mareritt og jeg har lidd.

Men nå er jeg kurert. Jeg reagerer ikke lenger med et hopp en gjennomtrengende følelse av frykt. Det er godt å kunne høre introen til Dekk bord av Kaizers Orchestra uten å hoppe i taket, av den grunn. Det er fint å være fri, men når du kvitter deg med en, får du en ny. Riktignok er har jeg lært, jeg bruker for tiden av Nokias standard vekketoner. Problemet med denne er at den begynner med å vibrere, så jeg har utviklet samme panikken ovenfor vibrerende telefoner. Jeg får helt angst bare noen ringer til meg (jeg har som regel mobilen på lydløs, for å slippe alt bråket med en ringetone). Men det er noe jeg klarer å venne meg til.

Nå kan jeg i det minste høre på iPoden og radio (selv om de ikke spiller kaizers så ofte (til og med ikke på p3)) uten å frykte fremtiden.