“Hei, uhm… vi har en sang, vi skulle lagd en musikkvideo til. Ja, navnet, ja… den heter “Kill the director”… du har ikke lyst å regisere den nei… nei, javell.”
Jeg tenker meg at “The Wombats” sa dette (bare på engelsk) ett par ganger i telefonen når de lette etter noen som kunne lage musikkvideo til deres “Kill the director“. Men det ble jo video av det, tilslutt.
Bassisten er forresten norsk, det er litt kult.
Eg har nå kome heim frå London. Eg har vore fem dagar i England og opplevd diverse ting.
Men London har folk høyrt om før, så eg tenkte å fortelje om ein av dei desidert merkeligaste opplevingane eg har hatt. Det skjedde i den litle byen Cambridge, eit godt stykke utfor London.
Me var på realfagstur og måtte gjere noko fagrelatert. Eigentleg skulle me få omvising på universitetet i Cambridge, men det vart det ikkje noko av, så dagen gikk med på å drive gatelangs i denne gamle byen. Men utpå kvelden var det innlagt eit foredrag om fysikk som me skulle høyre på. Namnet på foredraget var “Quantum Animalis and the Origin of Time” og seier deg kanskje ikkje så mykje, men det gjorde det ikkje med meg heller. Så me gjekk med latter i munnen for å delta og tenkte at dette kunne jo meir festlig enn interessant.
Foredragshaldaren het Shahn Majid og var tidligare professor ved Cambridge University.
Men det som viste seg var at det var veldig interessant. Me fekk delta i ei undervisning som ikkje seier SLIK ER DET! Men heller dette er min teori og du er hjertelig velkommen til å motbevise den. Det ble fortalt at vår urgamle oppfatning av tid som kronologisk og flytande er feil, noko som Einstein beviste. Men ingen har sidan det funne ut kva tida er, difor har me klynga oss til vår lineære tidsrekning. Ikkje berre fordi det er det me er vane med, men fordi dette fungerer best i forhold til resten av matematikken. Men på grunn av dette, viss me skal finne ein ny måte å tenke tid på, må me finne ein ny måte å rekne på. Tid blir sett på som noe som kan ferdast gjennom, slik som rom. Men som Shahn Majid sa, kan ein utføre tidsreiser, det går berre ikkje ann å kontrollere det.
Men om du har ein tenkande hjerne og tykjar dette høyrtes interessant ut, kan du gå til anskaffelse av “On Space and Time” av Shahn Majid.
Han hadde og nokre interessante tankar om tru, men det er ei anna forteljing.
Hva betaler en normalt for en t-skjorte i en helt vanlig norsk butikk?
Normalt koster de vell rundt 150 kroner for de billigste på f.eks. dressmann. Er du heldig kan du finne noen som koster 99. Men alle disse har en merkelig passform som ikke ser ut til å passe litt lengre folk. Så 99 kroner er en veldig god handel, vill du ha merkeklær eller t-skjorter som ser fine ut, må du fort opp i en minstepris på 150 til 300 kroner. Og det er litt drøyt.
Så hva betaler jeg? Til vanlig kjøper jeg to t-skjroter i slengen, ikke mer for å holde meg under de magiske 200 kronene og (som regel) ikke mindre for å få mest utav fraktkostnadene. Altså betaler jeg i gjennomsnitt 200 kroner for to t-skjorter, og det er inkludert frakt. Dette er ikke tilbudsvarer, men rett slett bare det at netthandel lønner seg, til og med fra utlandet. Det tok meg et par forsøk før jeg fant en side som leverte gode t-skjorter med godt design. Siden heter Threadless.com og får hver uke inn nye design, så den oppdateres kontinuerlig. I dag startet et tilbud der jeg klarte å nappe med meg 3 t-skjorter for 200 kroner. Jeg kunne hatt en til, men frakten øker fra $9 til $15 når du kjøper flere enn to t-skjorter. det var litt dumt, men hey! Tre t-skjorter for 200 kroner, det er ikke galt.
Utenom all denne skryten må vell leveringstiden nevnes. Den sies å være på 3-4 uker (med den billigste fraktmetoden), men som regel kommer pakken etter to uker.
Jeg er fornøyd har for en gangs skyld funnet meg et par t-skjorter som er komfortable.
Livet er herlig!
Som eg har skreve før, har macen min gått under.
Det som viste seg, var at det ville koste nesten like mye å reparere den som å kjøpe ny. Off.
Min kjøre powerbook. Det var babyen min, min litle nett-buddy. Den suste av garde, hissa seg utruleg fort opp, men fikk jobben gjort. Den klarte til og med holde meg varm til tider. Den har vert ein trufast arbeidskamerat, men nå er det ikkje så lett å kommunisere lenger. Ikkje det at gir han opp, men eg treng ein ny.
Så har eg kome litt i tvil. Eg har utruleg lyst på ein av dei nye MacBookane. Dei er vilt nice. Men på den andre sidå vil dette kosta meg nesten 14000, noge som er litt møje for en laptop. Så eg er litt gira på en imac, 24″ til en pris av 13500, noko som er fryktelig mykje meir maskin for pengane. Men denne er til gjenngjeld ikkje portabel (i det heile, 24 tommer er stort), noko som er det eg saknar.
Tøft valg… noen invendinger, meninger eller annet lurt?
(Fullt klar over at det var en rar målform i bruk her, men jeg har det en smule travelt, skal se Wathcmen)
Kommentarer