Jo Nesbø

Jeg har kanskje vært innom det før, men nå blir det sagt på ny, Jo Nesbø er en helt.

På 90-tallet var han kjent som vokalist, låtskriver og frontfigur i Di Derre, men mot slutten av 90-tallet fant han og resten av bandet ut at 90-tallsmusikken solgte best på 90-tallet og Jo Nesbø gikk over fra sangskribent til bare vanlig skribent. Mer nøyaktig forfatter.

Jeg har siden sommeren 2007 pløyet meg kronologisk og systematisk gjennom hans bøker om førstebetjent Harry Hole som er alkoholiker og har problemer med det meste. Jeg har til nå lest snart 7 av 8 bøker i denne serien av kriminalromaner og ser for meg å være i mål i løpet av sommeren. Det er ikke det store poenget. Målet er å presisere for dere hvilken stor forfatter Nesbø er. Han skriver stort sett krim, noe som han er knakende godt til og som gjør bedre og bedre for hver gang.

Jeg begynte med å lese den tredje boka i serien, Rødstrupe, noe som var dumt, fordi den har en essensiell plass i forhold til hva som skjer videre i bøkene, men jeg overlevde det også. Denne boka introduserte meg for krimsjangeren og jeg ble imponert. Nesbø har fengende måte å skrive på. Han skriver engasjerende og vet hver gang når han skal bryte av kapittelet. Han gjør det med ord som gjør at du vet hva som skjer, men etterlater ting hengende i lufta, slik at du må kaste deg på neste kapittel for å finne svarene.

Boka jeg leser nå heter Frelseren. Den omhandler Harry Hole i en ny jakt på en morder fra Kroatia som er ute etter et høytstående medlem i Frelsesarmeen. Denne boka bryter litt i forhold til de andre bøkene i serien, for her forteller han parallelt fra hovedpersonens (Harrys) sted og fra morderens sted. Så vi vet hele tiden hvem som er morderen og hvordan han har det og hva han tenker. Det gjør hele situasjonen litt merkelig, fordi på tross av at han har drept 3 mennesker (tror jeg), en hund og skadet en person kraftig, får du litt medfølelse for det han går gjennom i sin flukt ut av Norge.

Og det er dette som er så gøy med å lese bøkene hans. De er alle innen samme sjanger, men tilbyr så mye nytt hver gang at du blir overrasket. Han skifter måte å skrive på mellom hver bok. I tillegg synes jeg det interessant at han har med mye detaljer og informasjon. Han har noen ubekvemmelige detaljer, som detaljerte beskrivelser av en som blir skutt, men har også detaljer og informasjon om temaet rundt boka. I nummer en (flaggermusmannen) er handlingen i Australia, der vi får innsikt i aboriginene, deres forhold til de hvite og hele kulturen i Australia. Det er veldig interessant. I den andre boka (Kakerlakkene) er handlingen plassert i Bangkok og vikles fort inn i byens (slik det presenteres) næringsåre, prostitusjon. I nummer tre (Rødstrupe) er han på trygg jord i Norge, men må ta hånd om en gammel krigsveteran. Her er kapitlene gitt med dato, årstall og sted, fordi vi får mange tilbakeblikk i krigens dager. Dette er for å vise hva morderen vår har som bakgrunn. Men på tross av at det blir gitt så mye informasjon, får du ikke se helheten før til slutt, når alle kort blir lagt på bordet.

Nå ser det ut for at Nesbø har tatt pause fra problemene til Harry Hole og kommer snart med en ny kriminalroman, Hodejegerne. Det eneste som er litt kipt er at jeg må vente med å lese den til jeg har lest ut den siste om Hary Hole. Jeg har forresten fått et nytt “lesekikk”. Tror det er noe som kommer med sommeren.