“Master” i selvkontroll

Jeg har bestilt meg en ny PC. En PC, som i en datamaskin med Windows på.
Jeg valgte å kjøpe den i deler for å få den slik jeg ville ha den og for å få muligheten til å sette den sammen selv. Det har jeg lenge hat lyst til. Jeg har i omtrent en måned surfet på diverse forum og nettbutikker og funnet fra til hvilke komponenter jeg skal velge og hvilken prisklasse den skulle ligge i. For omtrent en uke siden bestilte jeg vidunderet, fra to forskjellige nettbutikker. Grunnen til at jeg gjorde det er så enkel som at det var billigst. Det sparte meg for rundt 250 kroner. I hvertfall, i dag fikk jeg den ene pakken. godt over fjorten kilo. Deriblant fant jeg kabinett, skjermkort, RAM-brikker, Operativsystem (Vista (selvsagt)), Harddisk, strømforsyning og prosessorkjøler. Det er en herlig miks. Men for dere som vet hva som skal oppi PC-en, merket du kanskje at det manglet hovedkort og prosessor. For deg som husker det du leser, husker du kanskje at jeg skrev “fra to forskjellige nettbutikker”. Altså har jeg bestilt prosessor, hovedkort og litt ekstra “stæsj” fra en annen butikk. En svensk en.

Men i hvertfall. I dag fikk jeg den største pakken, det var en glede av de sjeldne. Men problemet er at jeg ikke har fått den andre ennå. Omtrent på samme tid som den første pakken ble sendt fikk jeg mail fra den andre butikken om at pakken min var blitt utsatt. Det er nedtur. Men i dag var jeg inne og sjekket tilstanden til varen som lagde forsinkelsen. Og den var endret fra “usikker” til “leveres omgående. Og det er en skikkelig opptur. Så nå håper jeg den blir sendt i morgen, slik at jeg kan hente den i neste uke.

Post-tittelen kommer ut fra det enkle prinsipp at det er vanskelig å ikke åpne pakkene. Når jeg har 6-7 ting innpakket, som ligget på rommet mitt, er det ikke lett å la være å pakke dem opp. “Og hvorfor ikke pakke dem opp da?” spør du kanskje. Da må jeg svare “Det er litt ugreit å ha ting som er over gjennomsnittet følsomme ovenfor statisk elektrisitet slengende rundt. Det er lite kjekt å ha ødelagt et komponent fordi du var overivrig.” Derfor ligger de ennå trygt i emballasjen, i en kjempe pappeske, gjemt bort (så godt det er mulig å gjemme en svær eske) i en krok.

Gleder meg til å sette den sammen og kjøre den. Det blir en opplevelse
Jeg skal se om min tålmodighet er i overflod, slik at jeg tar meg tid til å legge ut noen bilder ved et senere tidspunkt.