Designets verdi

Rundt jul for ca. 2 år siden var jeg med mor for å kjøpe julegaver. Mor var ute etter noe bestikk og lignende, noe som hun fant. For slik som ting er, så ønsker folk seg bestikk hele tiden. Og grunnen til det er at det så dyrt at folk må ønske seg en ny gaffel hver jul, og etter ca. 20 år kan de endelig invitere hele familien til middag med “fint” bestikk. Sølv er greit. Jeg forstår hvorfor sølvbestikk koster mye, men bestikk som er lagd av rustfritt stål skal ikke koste over 1000 kroner for en gaffel og en kniv.

Så ut fra denne sjokkopplevelsen bestemte jeg meg for å bli IKEA-slave. Jeg er evig imponert over at IKEA klarer å levere bestikk som er like bra (kanskje ikke så fint, men betyr det så mye?!) som alt det dyre folk kjøper. Jeg har ei tante som jobber på KONMØB, der min far også jobbet en stund. De selger møbler i den øvre prisklassen. Med det mener jeg at du må ut med nesten 100 000 for å få en salong. Igjen, IKEA overrasker. På IKEA kan du innrede hele stua med sofaer, hyller og ting for samme prisen og som ofte er mer komfortabelt. Hva velger du; en sofa som er designet av to litt tvilsomme menn som har fjeset festet i samtlige ukeblad, som koster like mye resten av stua og som er firkantet og dårlig å sitte i, eller en som koster 500 kroner på IKEA, er masseprodusert i 100% bomull, men er god å sitte i? Er valget vanskelig? Kanskje jeg satte det litt i ytterkant av realitetens grenser, men slik er det. Finn meg en designersofa som er god (eller ser god ut, siden sjansen for at vi får prøvesitte den er ganske liten) å sitte i, så skal jeg gi meg. Men alle er enten flate og firkantete, laget i plastikk eller pleksiglass, uten rygg eller alt på en gang.

Det er slik at det irriterer meg at folk velger å bruke så mye penger noe som har en bruksverdi. Stuen din skal ikke stå til utstilling, den skal være behagelig å være i. Og om du trenger dyre møbler og ting rundt deg for å føle deg bra, trenger du ingenting annet enn hjelp. Det er kanskje ikke så vanskelig å merke at jeg er litt irritert rundt denne saken. Og på tross av det har jeg ingenting imot design, jeg liker bare ikke at vi må sitte på en dårlig plastikkstol som koster mer enn alt jeg eier, bare fordi hele Champs-Élysées sier så. Bra design må være billig og bruksfokusert.

Jeg liker design, men hater merkevarer.