Dette blir min første blogg om den utrolige oppfinnelsen iPhone.

Det jeg vil si er at jeg aldri har likt den. Den er fancy, og har alle funksjonene jeg kunne tenke meg å få bruk for i en telefon. Men den har et par mangler som ikke kan endres helt uten konsekvenser. Det første jeg sa når jeg hørte ryktet om at det skulle komme en mobil fra Apple var at det måtte bli en såkalt “smartphone”. Og slik ble det, det ble en blanding mellom en veldig god “smartphone” og en snedig iPod. Men når du lager en telefon med perfekt videoavspilling i lommeformat så trenger du diskplass for å lagre filmene. Og 8GB (eller 16GB som lanseres nå) er ikke mye å skryte av. Det blir ikke mange filmene, og regner du med at du vil ha litt musikk eller bilder innpå så er det ikke så mye igjen. iPhone er vel strengt tatt en mp3-spiller fremfor videomaskin, så mange ønsker vell å fylle den med musikk i tillegg til film. Og for meg som har en iPod, så er det ingenting som er så kjedelig som å oppdatere den, bytte ut musikken. Alle vill helst ha all favorittmusikken sin innpå samtidig.

Og poenget mitt er vel at en denne ikke er aktuell for meg, uten at den øker rundt 64GB. Da snakker vi om multimediatelefon. Og jeg må innrømme at veien er ikke lang, nylig, samtidig som det ble lansert en iPhone med 16GB harddisk, ble det lansert en iPod touch med 32GB. Jeg vet ikke om du ser mønsteret, men når iPhone går fra 8 til 16GB og iPod touch går fra 16 til 32GB så sier det seg vel selv hva det neste steget for iPod touch er. Jeg sier maks to år, så har vi en iPhone som møter mine krav. Og etter to år har Apple mer enn nok tid på finne opp flere fancy funksjoner til denne eventyrlige oppfinnelsen.