18 år og litt til

Det er ikke lenger til. Bare knappe 101 dager.
Det skal bli utrolig herlig å bli 18. Det blir så absolutt bra.

Høyest står billappen. Den skal brukes flittig, jeg er utrolig gira på å kjøre uten masser av begrensninger. Mer er det vel ikke å si om den saken. Å få lappen er digg, alle vet det.

Nest står penger. Når jeg passerer 18 kan jeg svi av alle pengene mine helt fritt bare ved hjelp av en datamaskin. Jeg skal bli en rev i nettshopping. Jeg forstår ikke hvorfor dette ikke blir mer brukt… Det er billigere, større utvalg og det er ofte lettere å finne en objektiv vurdering av produktet. Først på kjøpelisten min står en ny PC, en spill-PC som jeg bruke all min tid på å slite ut.

Sist men ikke minst står at da er det bare 3 måneder igjen til jeg er ferdig med andre året på videregående og skal aldri, aldri, aldri mer ha tysk. Og ikke nok med at jeg aldri skal ha tysk mer, men det er sommerferie og etter det, starten på et skoleår med 25 skoletimer i uka. Det blir herlig!

Grunnen til at jeg i dag skriver på Knud Knudsens skaperverk er fordi jeg skal ha tentamen i dette merkelige skriftspråket som ble utformet fra “de dannedes mål”. Mer skal jeg ikke uttale meg om den saken. Jeg skal bare si et par ting om mine prestasjoner i faget norsk først.

I sommerferien leste jeg bøker, fordi jeg ikke hadde noe bedre å gjøre. Men ikke bare derfor, jeg hadde en idé om at min språkkunnskap innen norsk ville øke, noe som var riktig. Jeg skriver nesten feilfrie stiler med godt innhold som holder til en god 5′er. Nok skryting! På grunn av at jeg bare leste bøker på nynorsk har jeg da endt opp med bedre karakter i bokmål enn i nynorsk. Så hva kan jeg gjøre? Ingenting annet enn å sette Are Kalvøs nye bok “Våre venner kinesarane” øverst på ønskelista.

Dette ble litt mer enn jeg hadde tenkt, men slik kan det gå.