Om du har lest en del på bloggen min de siste månedene, forstår du kanskje at jeg for tiden pløyer meg gjennom Lars Saabye Christensen trilogi om Kim Karlsen. Og her en dag jeg satt og leste streifet tanken meg.
For tiden blir det laget en hel del filmer basert på bøker av våre store moderne norske forfattere. Og det er herlig. Fordi her ligger det mange gode historier. Så tenkte jeg, er det ikke på tide at noen gjør Beatles til en film? Det er en kjent og bra bok, så det er vel bare et tidsspørsmål.
Og jeg hadde helt rett. For i dag, hørte jeg på p4 at Joachim Rønning og Espen Sandberg (aka. skaperne av Max Manus (filmen, ikke mannen)) har tatt på seg oppgaven. Det som ba.no sier grunnen til at den ikke lages før nå, er at: “Lars Saabye Christensen har lenge vegret seg for å selge opsjonen på «Beatles».” Og slikt er jo forståelig, med tanke på at filmen neppe både får sine fulltallige Beatles-låter og klarer å holde seg innenfor budsjettet (på 50 millioner). Men jeg håper at disse to norske film-heltene klarer å fikse en god deal. Dette kan veldig fort bli magisk!
Men manuset er enda ikke skrevet, så vi får smøre oss med tålmodighet og håpe på at den blir knakende god, med mye stemning. Så får dere lese mer på det store internett om dere lurer på noe annet.
For en veldig god stund siden fikk jeg med meg at det skulle lages spillefilm av tegneserien Dragonball. Og det ser ut for å være noe av det dummeste 20th century fox har gjort noen gang. Når først så planene om at den skulle lages, tenkte jeg: “Kult! Dette kan bli bra.” Men det jeg sitter igjen med nå er en slags déjà vu. Noen har gjort Dragonball til nok en dårlig japansk actionfilm. Tegneserien er veldig kompleks, i og med at den inneholder veldig mye action, men også mye humor. Og denne humoren ser ikke regissøren ut til å ha fanget opp. De kunne til nøds lagd en helaftens tegnefilm, men noe annet er uakseptabelt. Det er mye med personene i traileren som ikke stemmer, historien stemmer ikke og følelsen er ikke som den skal være. Da vet du at noe er gjort galt. Dessuten, hvordan skal du gjøre hår som nedenfor på en virkelig person?
Innerst inne håper jeg den bringer inn lite penger, slik at de ikke finner på å lage en oppfølger.
Jeg har vært en dag på Sørlandet. Og jeg kan ikke si noe annet enn at badevannene rundt Arendal er mange og gode også må det sies at det anbefales å ta ekspressbussen fra Arendal til Kristiansand… ikke den andre. Så selv om jeg er sliten og sitter igjen med to suvenirer: en på mitt høyre kne og en på min høyre fot, så har det vært en utrolig fin miniferie. Jeg var på universitetet i Grimstad og fikk se hvor mye den nye campusen trengs. Jeg gleder meg til å flytte og til å begynne med noe nytt. Og når du først skal flytte, så er Sørlandet ett fint sted å flytte til. I og med at det tok meg fem timer å komme fra Arendal til Bryne, fikk jeg lest en del. Og jeg må si at Bly av Lars Saabye Christensen er en av de beste bøkene jeg har lest.
Boka starter med at Kim Karlsen kommer inn Oslofjorden med danskebåten. Jakken hans er full av penger, det er noe galt med en viss prostata og når folk spør ham hva han har gjort alle disse årene sier han som sant er: “Jeg har spilt piano på ett horehus i Firenze.” Det hele startet i slutten av boken Beatles der Kim rømmer fra ett psykiatrisk sykehus og forsvinner. Det er en historie og en bok som fascinerer meg til de grader. Det er nesten som en kriminalroman. Du vet hva som har skjedd, men du lurer fryktelig på hvordan og hvorfor.
De fleste har vel fått med seg en ørliten krig mellom windowsbrukere og macbrukere. Esensen av dette er fanget i en video fra SuperNews. Her er den:
Det er min favoritt. Jeg ler hver gang. Og det blir bare bedre, for mer nylig har det kommet et spill om samme greia. Det er ganske festlig. Følg med på hva de sier og hva som skjer i sluttvideoen. Om du klarer å glede deg i stedet for å provosere, er det utrolig stilig. Viss ikke får du banke motparten i fillebiter. Det var ikke spesielt vanskelig. Spillet ligger her.
Så da har jeg bare to ting å si: “Death to conventional thinking!” og “IPhone bitch!”
