Mandarinen Klementinen

Det er gode tider for tiden.

Vi har fått årets første klementiner i hus. Det er lite som lukter mer jul enn hendene dine etter du har skrelt en klementin.
Så i den anledning skal vi har en lite faktastund, fritt sitert fra Wikipedia.no.

Klementinen er en sitrusfrukt. Den er en krysning mellom mandarinen og pomeransen. Krysningen ble gjort av en munk med navn; Père Clément, fra Algerie, i 1890. Den forveksles ofte med mandarinen, fordi de er prikk like, men i dag er det klementinen som dominerer småsitrussalget i Norge. Mandarinen forsvant fra det norske markedet en gang på 90-tallet. Marinen finnes i dag, bare på hermetikk i Norge.

Spanske, marokkanske, korsiske og sør-afrikanske produsenter har nå gjort det mulig å få klementiner året rundt, så teknisk sett er det ingen spesiell “klementinsessong”, men i Norge blir klementinene vanligvis kjøpt (fra Spania og Marokko) i perioden oktober – februar, men finnes også resten av året. Smaken og lukten egner seg derimot best rundt juletider.

Klementinen ankom Norge i 1963 og har blitt en suksess. Den forbindes med den norske jula og hvert år importeres det rundt 20 000 tonn klementiner, og store deler av disse rundt juletider. Her nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg klementiner i året. Hver andre av disse nordmennene tror det er 5 kg mandariner de spiser. Det viser i hvertfall en undersøkelse fra SSB for Bama.

Den beste lagringstemperaturen for klementinen er 5-10°C og den holder rimelig godt på fruktfatet. Klementinen er en av de søtere sitrusfruktene, men inneholder ikke like store deler C-vitaminer som appelsinen. Klementinen spises som regel ene og alene, men den kan også brukes i fruktsalater og sauser. Ellers kan den lages saft av.

Klementinen er egentlig steril. Den har ikke “steiner”, men den dyrkes ofte på store plantasjer sammen med andre sitrusfrukter som sitron, som har “steiner”. Når biene flyr fra tre til tre og befrukter, hender det at de har hvert innom et sitronblomst før de kommer til klementinblomsten. Får du en klementin med steiner i, får du skikke en tanke til bonden og biene.

Det er ikke det samme å gå på universitetet. Nå er det slutt på å belære medelever med “semi-unyttig” kunnskap gjennom presentasjonsformen “fremføring”. En kjip ting for mange, men en glimrende måte å føle seg overlegen 29 andre jevnaldrede. Det savner jeg litt, så da belærer jeg heller dere. Den eneste forskjellen er at jeg denne gangen sa ifra om at jeg “siterte fritt” fra wikipedia. Det pleide vi ikke innrømme på ungdomsskolen og videregående.

3D-modellering

Nå skal dere få ett innblikk i hva faget “3D-konstruksjon, modellering og analyse” går ut på. Vi har nemlig fått den avsluttende prosjektoppgaven vår. Det er en stund siden, og jeg tror jeg har nevnt det tidligere, men her kommer det med fulle detaljer:

Vi skal modellere (som det heter) en politibil i LEGO. Først, bit for bit, så skal vi sette den sammen, slik at den blir seende ut omtrent som dette:

Før har de lagd leirduekastere og vedkløyvere, men i år skulle vi lage noe litt mer folkekjært og kjent. Dette er et utrolig morsomt fag. Det er en blanding av tegning i 3D og matte. Stort sett ser det ut som ren 3D-tegning, men alt baseres på matematiske prinsipper som geometriske regler. Men som er det kjekkeste av alt, er at det finnes utallige måter å modellere en “part” på, men utfordringen er gjøre det enklest mulig. Som vil si at det gjelder å tegne minst mulig linjer og sette på minst mulig mål og heller bytte disse med speilvendinger, mønstre og relasjoner.

På det punktet kan det sammenlignes med programmering. Der det gjelder å få det smarteste programmet, ved hjelp av minst mulig kode.

Det er en liten skjønnhet i det hele…

King-Size NES Controller

Hva med å gjøre samme greia med en Playstation 3 dualshock kontroll…

That [...] is the famous ‘Archy slap’

I går så jeg filmen RocknRolla som var episk. Det finnes mange Tarantino-fans det ute, men jeg har aldri fått helt sansen for filmene hans. Derimot har Guy Ritchie klart å lage, ikke mindre enn, tre filmer som topper min “uoffisielle filmrangering“. RocknRolla inkludert. Og på måten sistnevnte sluttet på er det ganske tydelig at det sannsynlig vis blir en nummer fire. Ritchie skal på ingen måte undervurderes. Han er kanskje ikke den mest allsidige regissøren, siden har stort sett bare har en “type” filmer han lager, men det finnes ikke grenser for hvor bra disse filmen er.

RocknRolla er til forveksling lik hans tidligere filmer, men denne skiller seg på også veldig ut. Bare for å gjøre vage avsløringer vil jeg si at den tror er sjefen, ikke er det, den andre som potensielt kunne vært sjefen er ikke sjefen han heller. Den som styrer showet er den som får kontrollen de siste minuttene. Og på grunn av disse siste minuttene gleder jeg meg som en unge til “The Real RocknRolla”.

Etter å ha lest litt rundt temaet har jeg også funnet ut at det er snakk om en 3-er…

Forøvrig blir det spennende å se Sherlock Holmes. Hvordan Ritchie gjør en film som allerede har en historie. Det kan bli fryktelig kult det også.

Død snø

Den norske grøsserkomedien Død snø, var faktisk festlig. Utrolig mange festlige skuespillere og stort sett mye moro. Det eneste er at de kunne jobbet mer for å gjøre den bra, istedet for å lage den ekkel (hva er poenget med tarmer) og meningsløs. Dessuten var starten rimelig tåpelig.

Også må jeg si at Tommy Wirkola har sett for mye Guy Ritchie. De som har sett Død snø og har kjennskap til Ritchies største filmer, vet hva jeg snakker om. Det var en kul effekt i død snø, men det var strengt tatt “ripp-off” av Guy Ritchies kjennemerke nummer en.

En siste ting er at zombiene i filmen brøt med reglene for zombier:

Nazi-zombiene både klatrer og løper, noe t-skjortemotivet på bildet motsier. Og man skal på t-skjortene!

En liten realistisk svikt til slutt der, men ellers veldig god komedie…